KOSTHOLD Meieriingeniør Bjørn Nome oppfordrer meg i TU nr. 2906 «om å redegjøre for de undersøkelser [som] ¿er tilstrekkelige til å forkaste vesentlige deler av den gjeldende fett- og helselære fra LHL og det norske råd for hjerte- og karsykdommer».
Det finnes en rikholdig litteratur av fagfolk som er sterkt kritiske til de råd som ovennevnte organisasjoner gir allmennheten om kosthold. Rådene er utformet av en gruppe «ernæringseksperter» oppnevnt av myndighetene. Disse gjengis ukritisk av både frivillige og statlige organisasjoner, inkludert alle skoler som har helse eller ernæring på timeplanen. I en tid hvor juks i forskningen debatteres, er det interessant å merke seg at myndighetene ikke slipper til noen med avvikende oppfatninger i organer hvor ernæringspolitikken utformes. Det eksisterer også et tilnærmet yrkesforbud i organisasjoner som får økonomisk støtte av de samme myndighetene til å utbre «den rette lære».
Myndighetene har lenge gitt feilaktige råd om kosthold, basert på dogmer og ikke på sunn fornuft eller forskning. Et eksempel på sunn fornuft er etter en rekke fagfolks mening å ta utgangspunkt i det kostholdet våre forfedre trivdes med og utviklet seg fra, dvs. et kosthold som verken inneholdt korn, sukker, transfettsyrer, diverse tilsetningsstoffer eller syntetiske søtstoffer.
Ett eksempel på myndighetenes bomskudd er deres bagatellisering av syntetiske transfettsyrer i margariner, som det tok vel 30 år å bli kvitt. Allerede på 1970-tallet ble disse unaturlige fettsyrene satt i forbindelse med hjerte- og karsykdom og kreft. Et annet eksempel er advarslene mot å spise f.eks. eggeplommer fordi de inneholder mye kolesterol. I dag tror svært få at det er farlig å spise egg. Leveren nedregulerer faktisk kolesterolsyntesen hvis man inntar kolesterol via maten (mange visste dette da kolesterol var «farlig»). Egg inneholder en rekke helsebringende næringsstoffer, inkludert vitamin A, flerumettede fettsyrer og protein av høy kvalitet.
Myndighetene har lenge anbefalt et høyt inntak av flerumettede fettsyrer. Forskning har imidlertid for lengst vist at visse flerumettede fettsyrer virker betennelsesfremmende og dermed bidrar til en rekke sykdommer. Ideelt sett bør forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer være noe slikt som 1-2:1, slik det var i jeger- og sankersamfunn. I vår tid er forholdet gjerne over 10 og opp mot 50-60 eller mer i ekstreme tilfeller.
Det er også en feilaktig oppfatning at mettede fettsyrer generelt er helseskadelige. De mest fettfobiske underslår det faktum at fett fra f.eks. svin og storfe inneholder omkring 50 prosent umettede fettsyrer. En rekke mettede fettsyrer (f.eks. laurinsyre, smørsyre) er helsebringende ved at de blant annet motvirker virus, bakterier, sopp og parasitter. Dette gjelder blant annet fett fra smør og kokos, som mange av mine kolleger ved Universitetet i Oslo fortsatt feilaktig hevder er noe av det mest skadelige som finnes.
Som fagredaktør i Mat&Helse har undertegnede og medarbeidere skrevet en rekke artikler siden høsten 2002 om kosthold. Alle er underbygd av vitenskapelig dokumentasjon. Jeg vil anbefale interesserte å søke på www.matoghelse.no og vil (kanskje) noe ubeskjedent anbefale «Sukker – en snikende fare» (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2. opplag 2005) av undertegnede og dr.philos. Iver Mysterud. Boka gir en innføring i en evolusjonær tankegang for kostholdet og henviser til vel 600 vitenskapelige referanser. Disse underbygger vår hovedtese om at det er sukker og lettopptakelige karbohydrater – ikke fett – som representerer vårt største helseproblem.
De som ønsker å lese en veldokumentert bok om det sviktende vitenskapelige grunnlaget for dagens fettfobi, anbefales «The great cholesterol con» av Anthony Colpo (USA, 2006), som kan bestilles fra www.Lulu.com.
Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.
