Det er oppdaget to lekkasjer på gassrørledningen Nord Stream 1 og én lekkasje på Nord Stream 2, etter et plutselig trykkfall mandag ettermiddag. De tre lekkasjene er oppdaget henholdsvis nordøst og sørøst for Bornholm; to i dansk farvann og én i svensk farvann.
Ifølge Bloomberg sier selskapet Nord Stream at skadene er «unprecedented», altså har de aldri sett slike skader før. Det er umulig å si når flyten i gassrørene kan gjenopptas.
Flere danske medier melder at danske myndigheter har satt krisestab for å samordne håndteringen av gasslekkasjene i Østersjøen. Flere myndigheter er samlet i Den nasjonale operative stab (Nost), skriver NTB.
Også Sverige har kalt inn til krisehåndtering.
Oransje nivå
Danske Energinet tilsvarer norske Statnett, men har i tillegg til kraftsystemet også ansvar for gassystemet. Etter hendelsene det siste døgnet har Energistyrelsen (tilsvarende norske NVE) anbefalt Energinet å heve beredskapsnivået i både kraft- og gassektoren.
– Brudd på gassrørledninger skjer ytterst sjelden, og derfor ser vi grunn til å heve beredskapsnivået som et resultat av hendelsene vi har sett det siste døgnet. Vi ønsker å sikre grundig overvåkning av Danmarks kritiske infrastruktur for å styrke forsyningssikkerheten fremover, skriver Energistyrelsens direktør Kristoffer Böttzauw i en pressemelding.
Beredskapsnivået for den danske strøm- og gassektoren har fem trinn. Nå setter Energistyrelsen beredskapsnivået til «oransje», som er neste høyeste nivå. Det betyr at selskapene skal være oppmerksomme og innføre tiltak for å øke sikkerheten på egne anlegg, bygninger og installasjoner.
Frykter at skip kan miste oppdriften
– Vi kan se at mye gass kommer ut, så det er ikke snakk om en liten sprekk, men et veldig stort hull, sier danske energimyndigheter om gasslekkasjen i den russiske gassrørledningen Nord Stream 1, ifølge Reuters.
De opplyser også at lekkasjen fører med seg høy sjø, og at det er en stor risiko for skip å nærme seg området. Lekkasjen kommer til å være i dagesvis, ifølge Berlingske.
Søfartsstyrelsen har sendt ut navigasjonsvarsel og opprettet et forbudsområde for skip. Frykten er at skip kan miste oppdrift hvis de seiler inn i området. Dessuten kan det være fare for antenning over vannet og i luften.
Forbudssonen har en radius på fem nautiske mil for skip (cirka 9,3 km) og én kilometer for fly.
Det vurderes ikke å være sikkerhets- eller helsemessige konsekvenser ved å oppholde seg eller ferdes utenfor forbudssonene. Det gjelder også for beboerne på Bornholm og Christiansø, skriver Energistyrelsen.
Danmarks statsminister: – Neppe tilfeldig
Den danske statsministeren, Mette Fredriksen, uttaler seg om gasslekkasjene på en pressekonferanse i Polen, hvor hun deltar på åpningen av gassrørledningen Baltic Pipe. Hun understreker at lekkasjene er en svært alvorlig sak, og sier at det er vanskelig å forestille seg at det er tilfeldig.
.png){kind=logo}
– Det er uvanlig, og jeg vil si at vi fra regjeringens og myndighetenes side tar dette svært alvorlig, sier Frederiksen.
– Det er tre lekkasjer med litt avstand mellom dem. Derfor er det vanskelig å forestille seg at det som skjer er tilfeldig, sier hun videre.
Også den norske olje- og energiminister, Terje Aasland (Ap), er i Polen i forbindelse med åpningen av rørledningen.
Baltic Pipe knytter Polen til gassrørene mellom Norge og kontinentet, og skal styrke forsyningssikkerheten til Polen og Danmark, og andre land rundt Østersjøen og Øst-Europa.
Hendelsene har ikke betydning for dagens gassforsyning til Europa og Danmark, da ingen av rørledningene var i drift. Rørene var likevel fylte med gass for å holde trykket oppe.
Ptil: – Sikkerhet er ekstra viktig nå
I Norge er myndighetsansvaret for kraft- og gassinfrastruktur delt i to.
Gassco, som opererer norske gassledninger, skriver til TU at de er «kjent med medieomtalte hendelser knyttet til Nordstream-rørledningene og følger situasjonen sammen med relevante myndigheter».
Petroleumstilsynet skriver at rettighetshaverne på norsk sokkel er pålagt å iverksette og opprettholde sikringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretninger, samt til enhver tid ha beredskapsplaner for slike anslag.
– Norge skal være en stabil leverandør av olje og gass. Sikkerhet og sikring er alltid viktig, men med dagens trusselbilde er det ekstra viktig, sier pressekontakt Øyvind Midttun.
Statnett skriver til TU at de har hatt forhøyet aktsomhet siden krigen i Ukraina brøt ut, og følger situasjonen tett i samråd med relevante myndigheter. Også NVE, som har ansvaret for beredskap i kraftsektoren, skriver at de allerede i noe tid har hatt beredskap knyttet til forsyningssikkerhet i kraftforsyningen i Norge.
«Beredskapen innebærer blant annet at vi har økt fokus på sårbarheter, hendelser og håndtering, samt rasjonering. Vi gjør fortløpende vurderinger og følger situasjonen tett,» skriver Kristian Markegård, direktør for tilsyn- og beredskapsavdelingen i NVE.
