En 128 meter høy bygning skal nå bygges i Aarhus Havn. Men grunnen under bygget består av plastisk leire som lett blir deformert. Derfor er planen at den tunge bygningen skal stå på borede pæler.
– Oppe og nede
Dette er svaret vi får når Stine Hindby skal forklare hva som er de største tekniske utfordringene under byggingen av Danmarks høyeste bygning.
I tillegg til å være utdannet tømrer og bygningskonstruktør, er hun partner i andelsselskapet Lighthouse United, som står bak byggingen av «Bugtcentret». De andre partene er rikmannen Claus Hommelhoff og utvikleren Rune Kilden.
Selskapet vant onsdag kveld Aarhus Kommunes anbud om å bebygge den ytterste delen av Aarhus Øy. Det vinnende forslaget består av en 40 etasjers høyblokk på 128 meter, samt to sidebygninger som går ned fra 13 etasjer til grunnplan.
Totalt inneholder bygningene 300-350 leiligheter, et «klasserom» til skoleklasser med kjøkkenfasiliteter, akvarier og «rørebassenger», et såkalt maritimt multirom og omkledningsfasiliteter til brukerne av den nærliggende havbanen hvor man kan bade i havet, snorkle og dykke. Det blir dessuten også et formidlingssted for Aarhusbugtens Sea Rangers og et Open Space-område til utstillinger og turistinformasjon.
På toppen vil det bli en offentlig tilgjengelig utsiktsplattform, og totalt vil bygget bestå av nærmere 35.000 etasjemeter.
- I Brumunddal: I april starter byggingen av verdens høyeste trehus
Fet leire under Aarhus
Den mest kompliserte delen av byggingen er utvilsomt høyblokka. Grunnen under Aarhus er nemlig som skapt til å gi problemer med fundamenteringen. Den består i hovedsak av plastisk leire, som også kalles fet leire.
Leiretypen tar opp og har svært lett for å ta opp og gi fra seg vann, og har derfor dårlige styrke- og deformeringsegenskaper. Derfor måtte kommunens opprinnelige plan om å bygge et 142 meter høyt «fyrtårn» på området skrinlegges. Men etter flere grunnundersøkelser har konsortiet Lighthouse United og deres rådgivere nå funnet fram til en metode som de mener kan holde for et 128 meter høyt hus.
– Prosjektet ble lagt ut med et krav om at man skulle kunne bygge minimum 110 meter høyt. Sammen med rådgiverne våre gikk vi gjennom ulike løsninger, og regnet oss fram til at det ville kunne la seg gjøre ved å fundamentere bygningen på borede pæler. Og da vi så nærmere på beregningene, viste det seg at vi faktisk kunne bygge enda høyere. Derfor endte vi opp med en bygning på 128 meter, forteller Stine Hindby.
- Nå råtner fasadene: Skulle unngå vedlikehold ved å bruke ubehandlet tre
120 meter dype boringer
Etter fiaskoen med det første prosjektet, bestilte kommunen enda flere grunnundersøkelser. Rådgivningsfirmaet Geo har derfor boret hele 120 meter ned i bakken, og i tillegg foretatt tre såkalte Cone Penetration Tests (CPT), hvor en sonde presses ned gjennom bakken og måler trykket langs spissen og sidene.
Deretter brukes dataene for å bestemme laggrenser, og de ulike geotekniske egenskapene til lagene. Men før konsortiet tør å tro helt på løsningen med borede pæler, må det ifølge Stine Hindby foretas ende flere tester.
– Vi skal etter planen forta noen prøveboringer og prøveramminger, og teste bæreevnen i løpet av de kommende månedene, og finne ut hva grunnen tåler, sier hun.
- Forsvaret stoppet det nye kjempebygget: Nå blir det enda høyere enn først planlagt
Betongkjerne skal gi frihet
Ved siden av grunnforholdene er høyden på bygningen naturligvis en utfordring. For tiden satser konsortiet på en konstruksjon med en tung stabiliserende kjerne av betong støpt på stedet samt betongelementer, mens fasaden skal bygges som en lett konstruksjon som ikke er en del av det stabiliserende systemet.
– En stabiliserende kjerne vil gi oss større frihet i utformingen av fasadene, selv om vi nok ikke kan komme opp til den prosentandelen med glass som man kan se i arkitektmodellene. På det området vil energikravene i seg selv være en hindring, sier Stine Hindby.
Hvor strenge de endelige energikravene til bygningen ender opp med å bli, vil forøvrig først bli fastsatt i forbindelse med revisjonen av den nåværende lokalplanen. Den skal endres slik at den avspeiler det nye prosjektet. Hvor lang tid det tar tør ikke utviklerne spå, men kommunen skriver i en pressemelding at den regner med at Herlev Hospital må gi fra seg plassen som Danmarks høyeste bygning i 2020.
- Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
