I timen mellom ni og ti mandag 5. februar stoppet ikke effektmålerne på Landssentralen i Oslo før de nådde historiske 23.054 megawatt (MW). Dette er tett oppunder grensen for hva det norske kraftsystemet tåler av toppbelastning. Den forrige toppnoteringen fra fredag var på 21.822MW.
Redning sørfra
Redningen kommer sørfra, i form av full import av kullkraft fra Danmark. Det betyr 1000 MW gjennom de tre Skagerrak-kablene. I tillegg har Statnett sikret seg avtaler med industri og andre store kraftforbrukere om å kutte inntil 600 MW av lasten i en til tre timer, om det kniper. Men vi er i grenseområdet for hva systemet tåler. Den grensa ligger mellom 22.200 MW og 23.300 MW.
Det vil si at vi denne gangen bare var et kabelbrudd fra den store smellen. Om en uforsiktig dansk eller norsk fisker drar et anker over en av Skagerrak-kablene, kunne det i verste fall ført til at deler av Norge hadde blitt mørklagt i sprengkulda.
Alvorlig, ikke prekær
– Situasjonen er alvorlig på sikt, men ikke prekær, sier seksjonsjef Hans Olav Ween i nettseksjonen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– De ekstraordinære tiltakene som Statnett har iverksatt før denne vinteren, da tenker jeg spesielt på kontraktene med storforbrukerne, har vist seg å fungere. Vi jobber nå med å gi både systemoperatøren videre virkemidler til å avhjelpe situasjonen i topplastperiodene.
Ween tror at markedet fungerer som den beste regulatoren i forhold til forbrukstoppene. – Dette forutsetter selvsagt at markedet tar prissignalene, og at forbruket flater ut når prisen blir høy nok, antar han.
Normal kulde
Det er kaldt i dag. I Østlandsorådet, der de tyngste forbrukerne ligger, var temepraturene nede i 25 kuldegrader. Andre steder i landet var det enda kaldere. Men dette er slett ingen unormal meteorologisk situasjon.
– Slike kuldeperioder har en statistisk tendens til å opptre omtrent hvert femte år, sier forsker Gustav Bjørbæk ved klimaavdelingen på Det norske meteorologiske institutt. Det vil si at vi ganske sannsynlig kommer til å oppleve tilsvarende eller enda strengere kulde innen 2006.
– Det er trolig at den globale oppvarmingen gjør at utslagene i svingningene kan bli enda større, tror han. Enda varmere i de milde vintrene, og kanskje enda kaldere når det er strengt, altså.
