Det vestdanske strømsystemet klarte seg i fjor i 985 timer uten å ha behov for sentrale kraftverk for å hjelpe til med å opprettholde frekvens og spenning i strømnettet.
Det har det statlige Energinet funnet ut på bakgrunn av driftstallene sine for 2017.
Den lengste sammenhengende perioden var på én uke, og det kan sammenlignes med situasjonen i 2015, hvor folkene i Energinets kontrollsenter kløp seg selv i armen da man for første gang kjørte uten store kraftverk i bare ett døgn.
– Tallene illustrerer at strømsystemet er inne i en enorm utvikling, sier sjefen for Energinets kontrollsenter, Bent Myllerup:
– Det er ikke så mange år siden at vi trodde at bare ti prosent vindkraft ville være nærmest umulig å jobbe med. Nå kan vi klare å kjøre med bare sol, vind og desentrale verk i lange perioder uten behov for de store kraftverkenes systembærende egenskaper, sier han.
- For abonnenter: Disse kurvene forteller hvorfor fornybar energi blir Europas største kraftkilde innen 2020
Kraftverk må fremdeles levere
Det var i sommeruka 23.06 til 30.06 2017 at de store kraftverkene i Jylland og på Fyn sto helt stille i én uke, og også resten av de 985 timene lå i sommerperioden, da kraftverkene tradisjonelt legger inn sine revisjoner og vedlikehold, siden det ikke er behov for så mye fjernvarme.
På Sjælland var det gjennomsnittlig aktivert cirka 280 MW sentral kraftverkskapasitet.
– Dette betyr ikke at vi nå kan unnvære de store kraftverkene og den regulerbare kapasiteten som de representerer. Men der vi tidligere ofte beordret verkene i drift av hensyn til strømsystemet, er nå det sjeldent nødvendig lenger, sier Bent Myllerup.
- Svenske skapte rabalder med leserbrev om solcelle-trøbbel: Her er utfordringene norske kunder møter på
Learning by doing å drive et strømnett
Man skal her skille mellom leveranse av kilowatt-timer og leveranse av de såkalte systembærende ytelsene, som skal være med på å opprettholde frekvens, spenning og kortslutnings-effekt i strømnettet.
Leveransene av strøm bestemmes via tilbud og etterspørsel på strømmarkedet – altså hvem som er billigst. Også systemytelsene tilbys på et marked, men Energinet kan velge å be de store verkene om å levere systemytelser hvis markedet ikke kan levere.
Denne situasjonen blir sjeldnere i takt med at andre aktører og teknologier – som for eksempel store synkronkompensatorer – kan levere en lang rekke av disse systemytelsene.
Så det er vanligvis i forbindelse med vedlikeholdsarbeider på strømnettet, at Energinet ber de store kraftverkene om å kjøre for å sikre strøm-nettet.
– Å drive strømnettet med store mengder fornybar energi er virkelig ’learning by doing’, for det kan man ikke lese seg til i en lærebok. Heldigvis blir vi stadig mer erfarne – samtidig med at system-egenskapene i for eksempel vindmøller utvikler seg, påpeker Bent Myllerup.
.png){kind=logo}
- Les mer hos danske Ingeniøren: Bedre styring av likestrømskabler skal gi billigere strøm
Vindmøller stopper ikke ved nettfeil
Kontrollsjefen tilføyer at moderne vindmøller ikke stopper bare fordi de merker en feil i nettet; de kan selv kjøre videre, takket være den såkalte ’Fault ride through’-teknologien.
Bransjeorganisasjonen Dansk Energi har tidligere vært kritisk overfor Energinets meldinger om at man ikke lengre har bruk for de store kraftverkenes systembærende egenskaper. De peker på at de store kraftverkene likevel ble beordret i drift 27 ganger fram til sensommeren i 2017, mot 11 ganger i hele 2016.
– Behovet vårt for systemytelser blir i dag tilbudt på markedet, så jeg er temmelig sikker på at vi reduserer antallet av beordringer til de store kraftverkene i framtiden. Det blir stadig oftere strømmarkedet som bestemmer hvem som leverer – og det er jo faktisk hele ideen med jobben vår, sier Bent Myllerup.
Når de desentrale verkene ikke teller med som ’store kraftverk’, er det fordi de ikke har de samme systembærende egenskapene.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
