– Status er at langt over halvparten av gassen har lekket ut av rørledningene, fordi trykket var størst i begynnelsen, opplyste Energistyrelsens direktør Kristoffer Böttzauw på en pressekonferanse i København onsdag ettermiddag.
– Vi venter at resten av gassen vil lekke ut innen søndag, la han til.
Ikke i drift
Ingen av de to Nord Stream-rørledningene i Østersjøen, som russiske Gazprom er hovedeier av, var i drift da lekkasjene oppsto, men rørene var fulle av stillestående gass under trykk.
Nord Stream 2 var ferdig høsten 2021, men ble aldri tatt i bruk, som følge av Russlands trusler mot Ukraina og invasjon av landet i februar.
Denne rørledningen skal ha inneholdt rundt 300 millioner kubikkmeter stillestående gass.
Klimautslipp
Fra russisk side hadde også transporten av gass via Nord Stream 1 stanset helt opp, angivelig som følge av vedlikeholdsarbeid.
Det er ikke kjent hvor mye stillestående gass som befant seg i denne rørledningen da lekkasjen oppsto.
Ifølge Böttzauw tilsvarer gassen som har lekket ut, 32 prosent av Danmarks samlede klimabelastning i løpet av ett år.
I verste fall tilsvarer gassen fra de to rørledningene rundt 14,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Energistyrelsen.
Tyske sikkerhetsmyndigheter antar at rørene vil bli ødelagt for alltid, ifølge avisen Tagesspiegel. Men en talsmann for selskapet Nord Stream AG er fortsatt optimist.
Eksplosjoner
Hva som forårsaket lekkasjene på de to rørledningene, som har en diameter på halvannen meter, har 12 cm tykke vegger av stål og er dekket av betong, vet foreløpig ingen.
Både danske, svenske og norske seismologer registrerte kraftige eksplosjoner på samme tidspunkt som lekkasjene oppsto, og myndighetene i de tre landene har konkludert at det trolig var snakk om sabotasje. Det samme sier blant annet Nato-sjef Jens Stoltenberg.
Danmark har hevet beredskapsnivået innen energisektoren, men ønsker ikke konkret å opplyse hva dette innebærer. Også i Norge har blant annet oljeselskaper økt beredskapen.
Økt overvåkning etter sabotasje
