Danske Statsbaner (DSB) har nylig lagt ut en anbudsinnbydelse på åtte togsett som skal erstatte de IC3-togene som i dag kjører mellom Danmark og Tyskland. I stedet for å ha en styrevogn i den ene enden av toget og et lokomotiv i den andre, har DSB valgt å plassere et lokomotiv i hver ende av de nye togsettene.
«Anbudet på de nye vognene vil omfatte anskaffelse av 40–56 vogner med henblikk på dannelsen av åtte sett med vogner med el-lokomotiver i begge ender,» skriver DSB i sin halvårsrapport.
Det innebærer at togene mellom Danmark og Tyskland fra omkring 2022 vil kjøre med to lokomotiver hver.
- Ikke sånn det skal være: Samferdselsministerens oppgjør med togkaoset
Må gjøres fra bunnen
Årsaken er at DSB gjerne vil ha togene opp i opptil 200 kilometer i timen, men det har ikke lyktes bedriften å finne standard styrevogner til denne hastigheten. Derfor ville de bli nødt til å få dem bygd fra bunnen, sier direktør for strategi og togmateriell Jürgen Müller i DSB. Og den investeringen er ikke DSB klar til å gå inn på.
– Det ville blitt en enorm investering hvis vi skulle lage nye styrevogner. Det er ikke sikkert at styrevognene rent faktisk ville bli billigere enn lokomotivene når man regner inn utviklingskostnadene, sier han.
- Halvparten må byttes ut i løpet av 10 år: Norge trenger 150 nye tog
Skal få togene raskere på banen
16 av DSBs nyinnkjøpte el-lokomotiver — Siemens’ Vectron — er øremerket til de kommende åtte togstammene. Vanligvis har togsettene ett enkelt lokomotiv i den ene enden og en styrevogn i den andre, men her har altså DSB valgt en annen løsning.
– Overordnet sett har vi valgt lokomotiver i stedet for styrevogner for å minimere risikoen for forsinkelser og uforutsette utgifter, sier Jürgen Müller.
Nye styrevogner ville først måtte legges ut i en anbudsinnbydelse, deretter bygges, og så godkjennes i både Tyskland og Danmark før de ville kunne tas i bruk. El-lokomotivene fra Siemens forventer man å kunne ta i bruk i 2022.
– Hvor mange år ville det gå i tillegg hvis dere kjøpte styrevogner i stedet for lokomotiver?
– Det kan man ikke forutsi. Den eneste metoden for å unngå denne usikkerheten på, er å kjøpe standard-lokomotiver som allerede er utprøvde og godkjente, svarer Jürgen Müller.
Dessuten er ordren på de åtte togstammene for liten til en så stor investering som det innebærer å få lagd helt nye styrevogner.
- Ras ved jernbanelinja: Fremdeles usikkert når Drammen-toget går igjen
Høyere energiforbruk
DSB regner med at et ekstra lokomotiv vil gi et energiforbruk som er 10–40 prosent høyere enn hvis togsettene hadde brukt en styrevogn. Det usikre tallet skyldes at energiforbruket avhenger av mange faktorer: Blant annet hvor ofte toget bremser og akselererer, hvor mange togvogner det er, og hvor mange passasjerer som er med.
DSB kunne godt valgt en løsning med ett lokomotiv og én styrevogn. Det finnes nemlig standard styrevogner som kan kjøre i 160 kilometer i timen, og de ville vært et billigere innkjøp enn et lokomotiv som kan kjøre i 200 kilometer i timen, innrømmer Jürgen Müller.
Men det er en fremtidssikring at de nye togstammene skal kunne kjøre i 200 kilometer i timen, sier han.
- Riksrevisjonen: Milliarder til jernbane har ikke gitt særlig kortere reisetid
Turen under Fehmarn
For tiden kan IC3-togene mellom Danmark og Tyskland over Fehmarn-sundet kjøre i maksimalt 180 kilometer i timen. I praksis er fartsgrensen lavere, og avhenger av lokale forhold. Men når strekningen mellom Ringsted og Rødbyhavn blir elektrifisert i forbindelse med den kommende Fehmarn-tunnelen, kan togene begynne å kjøre i opptil 200 kilometer i timen.
– Togene bør også gjerne være attraktive også etter at Fehmarn-tunnelen er ferdig. Når infrastrukturen blir oppgradert, må også togene henge med, sier Jürgen Müller.
Togvognene som skal kjøpes inn nå, skal erstatte IC3-togene som for tiden kjører på strekningen mellom Tyskland og Danmark. IC3-togene vil deretter bli satt inn i stedet for noen av de IC4-togene som er i drift rundt om i Danmark. De nye togvognene er dermed med på å fase ut IC4 i Danmark.
DSB forventer at både vogner og lokomotiver vil være godkjente og klare til normal drift i 2022.
- Begynner i 2021: Hamburg skal teste førerløse sentrumstog
