– Det virker underlig på oss at Norge bare vil selge olje og gass, men ikke grønn strøm til Europa, sier viseadministrerende direktør Jan Hylleberg i Green Power Denmark til NTB.
Reaksjonen kommer etter at Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum i midten av november gikk ut i Klassekampen og sa at han ikke ønsket å fornye to strømkabler til Danmark som foreldes i 2026.
Av Norges totalt 17 utenlandskabler går fire til Danmark. Det er nettopp utenlandsforbindelsene som er gitt skylda for at strømprisene i Sør-Norge beveger opp og ned i takt med det langt dyrere strømmarkedet i EU.
– Senterpartiet mener det ikke er noen grunn til å fornye de konsesjonene. Vi mener tiden er forbi for store, nye utenlandskabler, sa Vedum.
Bidrar positivt
Senterpartiet har programfestet at de ikke vil ha mer utveksling av kraft med Europa, og at de er motstandere av EUs fjerde energipakke. Men at Vedum også vil redusere antall kabler vekker oppsikt hos Green Power Denmark, som er slags dansk motstykke til Fornybar Norge og som organiserer omtrent 1500 aktører i kraftbransjen. Organisasjonen trekker fram at strømkablene forbedrer økonomien for kraftprodusentene og i mange tilfeller fører til lavere priser.
– Denne typen kabler som det er snakk om her, bidrar positivt samfunnsøkonomisk for begge land, framholder Hylleberg.
Han mener Vedum må ha misforstått at det er strømkablene som driver prisene opp. Han forklarer tvert imot den strategisk viktige rollen miljøvennlig norsk vannkraft har som avveksling for vindkraft når det ikke blåser.
Nettoeksport 18,5 TWh
Kablene som nesten er modne for utskiftning, er to 500 MW-forbindelser fra 1976 og 1977, kalt Skagerrak 1 og 2. I et brev til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i slutten av oktober beskriver Statnett denne forbindelsen som svært viktig for balanseringen og driften av det nordiske kraftsystemet.
– Statnett og Energinet har satt i gang et felles prosjekt for å se på mulige tekniske løsninger for en eventuell reinvestering av SK1 og SK2, skriver konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i brevet.
Hun legger til at arbeidene er i en svært tidlig fase.
Hittil i år har Norge eksportert 29 TWh og importert snaut 11 TWh. Sammenlignet med samme periode i 2019 er den norske eksporten tre ganger høyere, mens importen var nesten identisk den samme som i dag.
Totalt er det utvekslet 3,4 TWh mellom Norge og Danmark så langt i år, opplyser Statnett til NTB.
Green Power Denmark sier den norske eksporten av miljøvennlig vannkraft har stor betydning for forsyningssikkerheten i Danmark.,
– Vindmøller og vannkraft supplerer hverandre fantastisk godt, og hvis Norge stenger for deler av kapasiteten, kan vi bli nødt til å holde kraftverk i reserve. Det er både dyrt og dårlig for klimaet, skriver organisasjonen til NTB.
Uenighet innad i Ap
Disse vil bli ny Statnett-sjef
Regjeringskollega olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sa til Telemarksavisa at han mente Vedum er for tidlig ute med å konkludere.
– Trygve Slagsvold Vedum har gått ut med noe han ikke vet konsekvensene av ennå. For dagens kabler til Danmark er med på å opprettholde energisikkerheten, sier Aasland.
Senere svarte Aasland i Stortinget at departementet vil ta stilling til saken først når og hvis den kommer til behandling.
Arbeiderpartiets leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Marianne Sivertsen Næss, sa derimot til Klassekampen 28. november i at hun langt på vei var enige med Vedum i hans syn.
– Det er avgjørende at vi sikrer kraftoverskudd, som vi har hatt i Norge, og det er ingen selvfølge at de kablene skal fornyes. Om det vil bidra til enda mer eksport, så er svaret ganske opplagt, sier hun.
Begeistring blant fagorganiserte
Vedums utspill om at tiden for nye store utenlandskabler var forbi vakte begeistring i LO-forbundet Industri Energi.
– Jeg er glad for at regjeringens nestleder endelig slår fast det Industri Energi har bedt om lenge. De to eldste kablene til Danmark har eksportert konkurransefortrinnet vårt i 50 år og må få hvile i fred, uttalte leder Frode Alfheim.
Frp og Høyre vil åpne vernede vassdrag for kraftproduksjon