Eurokodene, de felles europeiske standardene for prosjektering av byggverk, blir de eneste gjeldende standardene i hele Europa fra mars 2010.
Nærmest ubrukt
I Norge er alle de ti eurokodene tilgjengelige, men bare 20 av 58 nasjonale tillegg er klare.
De nasjonale tilleggene må utgis før eurokodene kan benyttes til prosjektering.
Årsaken er at disse angir parametere for sikkerhet, bestandighet, ressursbruk, klima og geografi – nasjonale anliggende som gjør dem anvendelige i Norge.
– Vi tror ikke det er noen som har brukt eurokodene til noe særlig i Norge ennå, selv om man frem til mars kan velge om man vil prosjektere etter dagens norske standarder eller eurokoder. Vi ser at en del begynner å forstå at eurokodene kommer, men de velger å være tilbakeholdne og tro at det vil gå over, sier prosjektleder Steinar Leivestad i Standard Norge.
Norsk fordel
Fordelen for Norge er at vi har byggeforskrifter som viser til bruk av Norsk Standard (NS), mens mange andre europeiske land frem til nå har hatt standardene integrert i forskriftene.
– I tillegg har de norske standardene blitt jevnlig oppdatert fordi vi har fulgt utviklingen i arbeidet med de europeiske standardene. Derfor er mange av dagens NS-er veldig like eurokodene som kommer, så det bør ikke oppleves som noe dramatisk skifte, sier prosjektleder for stålstandardene, Roald Sægrov.
Eurokode 1990, grunnlag for prosjektering, er så godt som identisk med NS 3490.
Også Eurokode 1, med nyttelaster for snø, vind etc., er til forveksling like.
5000 sider
Men det blir også store endringer – bokstavelig talt, siden eurokodene totalt består av 5000 sider.
De mest fremtredende endringene blir en eurokode på 600 sider om jordskjelv, som tidligere kort har vært omtalt i en NS på 20 sider.
Det er også en egen, omfattende eurokode for geoteknisk prosjektering, og regler for aluminium som blir svært annerledes enn de vi har i dag.
I tillegg går detaljeringskravene mye lenger enn i dagens NS-er.
– Grunnprinsippene er de samme, men de som jobber med analyse og dimensjonering er vant til å gjøre ting på spesielle måter – og nå endres alt dette litt. Det du leter etter står på nye steder, det er flere sider tekst, du må kanskje dokumentere på en ny måte, oppsettet er annerledes og tabellene er nye, så det er mye å sette seg inn i, sier markedssjef Jacob Mehus.
Ryggen mot veggen
Til tross for at det er mye å sette seg inn i, har ikke Standard Norge gitt seg selv noen tidligere deadline enn mars.
– Vi jobber med all den kapasiteten og de ressursene vi har så raskt som overhodet mulig, og har fullt opp med å utgi og tilgjengeliggjøre nødvendige nasjonale tillegg og oversettelser. Nå utgis de kontinuerlig, og vi er helt komfortable med hvordan vi ligger an i forhold til andre land og i forhold til EU-kommisjonens frist, sier Mehus.
Steinar Leivestad sier målet i utgangspunktet var at implementeringen av eurokodene skulle foregå med gode marginer i et langsiktig løp.
– Men vi ser jo at hele Europa nå har havnet litt i samme situasjon som oss: Litt med ryggen mot veggen i forhold til mars 2010, sier han.
– Galt å presse på
Jacob Mehus mener det ikke har noe for seg å presse fristen fremover:
– Jeg tror det ville vært litt galt av oss å presse på for å implementere eurokodene før fristen. Fristen kommer fort nok, og det er ikke noe mål i seg selv at vi skal gå over til eurokoder i morgen.
Standard Norge arrangerer og deltar på en rekke kurs og seminarer om eurokodene, men oppslutningen er foreløpig mager. Det håper de snart vil endre seg:
– De viktigste standardene er allerede ute og det finnes mange kurs man kan delta på. Folk har alle muligheter til å starte med å sette seg inn i eurokodene nå. Det er ingen vits i å kaste armene i været i mars og skylde på at ikke alt var klart, sier Mehus.
Skuffet over manglende engasjement
Direktør Olav Ø. Berge i Statens bygningstekniske etat (BE) forstår ikke det han oppfatter som et labert engasjement for eurokodene blant rådgivende ingeniører.
– Jeg tror ikke vi ligger godt an. Det går tregt med kursing og opplæring, både internt og i regi av Standard Norge. I tillegg ser jeg ikke noe voldsomt engasjement hos undervisningsinstitusjonene, og de få kommentarene når de norske tilleggene har vært ute på høring er et tegn i seg selv. Jeg er også overrasket over at de rådgivende ingeniørene ikke viser mer samfunnsmessig engasjement og benytter muligheten til å få være med og utvikle det som skal være grunnlaget for all fremtidig prosjektering, sier Berge.
Han tror rådgiverne gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å utsette det uunngåelige.
– Tror du det vil komme et rush av kontrakter etter gammel standard rett før 1. mars?
– Ja, det tror jeg. Erfaringer viser at folk venter til overgangsperioden er ute, og kvelden før kommer en rekke søknader etter det gamle regelverket. Det kan virke som om de holder på så lenge det går i denne saken også, men det betyr bare at de skyver problemene foran seg, sier Berge.
– Fristen må flyttes
Den største utvikleren av prosjekteringsprogramvare mener det nærmest blir umulig å rekke implementeringsfristen for Eurokodene.
Norconsult Informasjonssystemer utvikler og leverer ISY G-PROG Teknikk, som er den mest brukte programvareserien for beregning av bygningskonstruksjoner i Norge.
Med eurokoder som nye norske standarder må disse implementeres i programvaren, og det har vist seg å bli en utfordring.
– Vi har implementert eurokodene som sådan, men dessverre har det drøyet med å få utgitt de nasjonale tilleggene innen enkelte fag, noe som gjør at overgangsvinduet til eurokodene overtar blir kortere og kortere, sier avdelingsleder for utbygging, Geir Johansen, i Norconsult Informasjonssystemer.
Holdt på lenge
Han sier de i utgangspunktet var forespeilet et overgangsvindu på halvannet år.
– Vi føler at 1. mars-fristen må flyttes. En ting er å få programvaren ferdig, men det vil ta tid før flere enn oss har programvaren ute, og at bransjen som sådan får satt seg inn i standardene. Det er ikke bare å få programvare basert på helt nye standarder og ta til å bruke den. Det trengs opplæring i programvaren, og det tar tid å lære seg å forstå og tolke standardene. Det har vi brukt tid på, og vi har holdt på med dette lenge, sier Johansen.
Han påpeker at Norge er mye senere ute enn både Sverige, Danmark og flere land vi kan sammenligne oss med.
Innen september
For å rekke fristen, må alle de norske tilleggene være utgitt innen utgangen av september.
Et overgangsvindu på seks måneder er det minste Norconsult Informasjonssystemer tror de kan klare, men Standard Norge holder fortsatt på mars-fristen.
– Vi venter for eksempel på de nasjonale tilleggene for stål og betong, men har likevel kommet langt fordi vi har fått de foreløpige nasjonale tilleggene. Dersom det ikke kommer vesentlige endringer i disse, vil implementeringen ta 2-3 måneder, sier Johansen.
– Hva skjer dersom dere ikke får de siste nasjonale tilleggene før i mars 2010?
– Da vil det nok ta et par måneder etter det før programvaren blir klar, sier Johansen.
