Sjusk med sveis på noen rør i kjølesystemet til en ny reaktor kommer nå til å koste det franske energiselskapet EDF dyrt. EDF har siden 2007 vært i gang med å bygge en reaktor på kjernekraftverket Flamanville.
Det dreier seg om en såkalt tredjegenerasjonsreaktor av typen European Pressurized Reactor (EPR). Reaktoren er utstyrt med flere aktive og passive sikkerhetssystemer enn de foregående generasjonene som ble bygd henholdsvis etter andre verdenskrig og på 1960-, 1970- og 1980-tallet, slik at risikoen for en kjernenedsmelting og utslipp av radioaktivt materiale minimeres.
Men i fjor oppdaget den franske kjernekraftmyndigheten Autorité de Sûreté Nucléaire (ASN), at 33 sveisinger ikke oppfylte kvalitetskravene. Åtte av sveisningene er på rør som går ut gjennom de indre og ytre veggene i reaktortanken. Det er umulig å gjennomføre destruktive tester på disse sveisingene, som forøvrig sitter et sted hvor det er vanskelig å komme til. Derfor stilte EDF og leverandøren Framatome selv ekstra store krav til sveiseprosessen og dokumentasjonen av den.
Og det er her, det har gått galt for EDF og bedriftens leverandører. Ifølge ASNs notat om saken, fikk Framatome ikke opplyst entreprenøren som skulle sveise rørene, hvilke dokumentasjonskrav det var til sveisingene.
Alvorlige svikter i sveiseprosessen
Derfor endte entreprenøren med å velge et feil tilsetningsmateriale (filler, red.) og verken kvalifiserte valget av sveiseprosess eller dokumentere den tilstrekkelig. De påfølgende testene av sveisingene var heller ikke i orden, så de mekaniske egenskapene ble overvurdert. Et av kvalitetssikringskravene var dessuten at det skulle produseres såkalte kontrollemner under samme forhold og med samme metodene som de rørene som skulle brukes på kjernekraftverket.
Men kontrollene til ASN har påvist at kontrollemnene ble sveiset litt senere og under forhold som ikke tilsvarte forholdene under de opprinnelige sveisingene. Dessuten viste testene tegn på deformasjonsmodning som gjør sveisingene mindre duktile og mer skrøpelige.
Test av kontrollemnene viste svært forskjellige resultater, og i noen tilfeller bruddstyrker som var lavere enn kravene fra både ASN og de bransjestandarder som gjelder for sveisninger.
Havvindselskaper mener kostnadene blir høyere enn regjeringen tror
Ville utsette reparasjon til 2024
Likevel ba EDF om tillatelse til å begynne tester av reaktoren allerede i 2020, slik at man kunne unngå ytterligere forsinkelser. Sveisingene skulle etter EDFs plan deretter repareres i 2024, etter at reaktoren var tatt i bruk.
Men ifølge ASN er sikkerhetsgodkjennings-prosedyren basert på at et brudd på rørene i kjølesystemet er svært usannsynlig. Og med de mange sviktene i sveiseprosessen mener ASN at denne grunnleggende antakelsen ikke lenger holder mål.
Hvis EDF ville ha reaktoren sikkerhetsgodkjent uten å reparere sveisingene, ville det etter ASNs oppfatning derfor kreve at sikkerhetsgodkjennings-prosedyren også tok høyde for et scenario hvor rørene sprenger, og damp under høyt trykk slippes ut i reaktortanken.
EDF: Minst tre års forsinkelse
Etter å ha tygd på svaret fra ASN, konkluderte EDFs administrerende direktør Jean-Bernard Levy at man er nødt til å reparere sveisingene før man kan teste reaktoren.
«Den tiden vi må bruke på å forberede, utføre, teste og få myndighetsgodkjent reparasjonene, og deretter teste hele kraftverket igjen og forberede det på oppstarten ... vil medføre forsinkelser på over tre år», forklarte han ifølge en artikkel fra nyhetsbyrået AFP gjengitt på tv-kanalen France24s engelskspråklige nettsider.
Forbikjørt av EPR-reaktor i Kina
Reaktoren i Flamanville skulle ha stått klar i 2012, og ville dermed ha vært den første EPR-reaktoren som ble tatt i bruk. Men forsinkelsene har resultert i at prosjektet har blitt forbikjørt av et prosjekt i Kina, hvor man har tatt i bruk én EPR-reaktor, og er i gang med å få den andre reaktoren i gang. I Finland er EPR-reaktoren Olkiluoto 3 også sterkt forsinket, men leverandøren Areva-Siemens forventer ifølge avisen Helsinki Times, at reaktoren kan begynne å levere strøm til nettet i juli 2020.
Hva de siste forsinkelsene kommer til å bety for prisen for reaktoren, vites fremdeles ikke. Det siste prisoverslaget fra juli i fjor var på over 100 milliarder norske kroner.
Ny amerikansk studie viser hvordan kjernekraft kan gjøre Norges energisystem billigere
