På Holmlia skole i Oslo har ledelsen over tid satset tungt på å integrere IKT i undervisningen.
Rektor Kari Lønning setter samtlige av lærerene på kurs, både interne og eksterne.
Ett årsverk er satt av til å drifte maskinene og lære opp lærere.
- Våre lærere har ikke noe valg, de må, sier Lønning som også følger opp de som vegrer seg mot utviklingen mot IKT.
Hver lærer får en time i uken i opplæring.
- Vi tror at kontinuerlig læring øker tryggheten og dermed også bruken av IKT-utstyret.
Holmlia skole har tatt i bruk programvaren Classfronter hvor hver enkelt elev kan finne sine oppgaver og lekseplaner, få tilbakemelding fra lærere og kople seg opp hjemmefra. Systemet inkluderer også kommunikasjon mellom skolen og hjemmet, og mellom lærere.
Skolen er forholdsvis stor med 500 elever og 45 lærerårsverk fra åttende til tiende trinn. Og skoleledelsen sliter med for knappe ressurser og utilstrekkelig utstyr. Nå har skolen fått tilsagn om ekstra midler fra Oslo kommune, men rektor vet ennå ikke hvor mye.
- Vi ønsker at alle klasserom skal ha fire til fem maskiner, men det er dyrt, sier inspektør Evelyn Angell Veglo. I murbygget byr kablingen også på store utfordringer, ikke minst på kostnadssiden.
Serverrommet er trangt og uten kjøling. Der kan det av og til bli alt for varmt, i tillegg til at kapasiteten byr på problemer.
- Vi merker at det går tregt når 30 elever er koplet opp samtidig, både på grunn av serveren og nettilknytningen. Skolen benytter i dag ADSL, håpet er å få høyere kapasitet.
IKT i skoen er langt mer enn nettsøk og tekstbehandling. Med 57 prosent fremmedspråklige elever, er dataverktøyet til stor hjelp i norskundervisningen.
Skolen bruker bilder som sammen med skrivemåte og uttale hjelper elever som ikke behersker norsk. Gjennom Classfronter kan også elevene lage sine egne språkmapper med ordlister.
Holmlia skole benytter Linux og Open office, først og fremst av kostnadsgrunner. Microsofts produkter ble vurdert som alt for dyre.
