Skillelinjene mellom den digitale og fysiske verdenen begynner å bli utydelige. Derfor må militære organisasjoner ta i bruk teknologi som digitale tvillinger og kunstig virkelighet for å imøtekomme trusler fra uventet hold.
Undervannsoperasjoner er ett satsningsområde som nå digitaliseres i rivende fart. Fokuset ligger på utvikling av selvkjørende AUV-er (Autonomus Underwater Vehicles). Og selv om disse er langt mindre modne enn de mer kjente luftdronene, brukes de allerede i flere militære sammenhenger verden rundt. Enten det er i etterretning, overvåkning, inspeksjon og vedlikehold, navigasjon og kommunikasjon under vann.
Markedet for undervannsroboter opplever sterk vekst og forventes verdsatt til 6,7 milliarder dollar innen 2025 melder Grand View Research. Det kan skyldes investeringen på 600 millioner dollar fra det amerikanske Forsvarsdepartementet, for å utvikle slike fartøy. I tillegg har kanadiske myndigheter oppfordret om å utvikle et system for sensordata, informasjonsinnsamling og beslutningstakning for overvåkning under og over vann for å styrke marinens beredskap.
- 5 spørsmål - og svar fra eksperten: Hvordan tettes et sikkerhetshull?
Sikkerhet under overflaten
Den økte aktiviteten under vann øker behovet for å beskytte infrastrukturen for kritisk undervannskommunikasjon, i tillegg øker innsatsen for territoriell overvåkning og bekjemping av trafficking.
Risikoen fra ikke-statlige aktører med relativt rimelig hyllevareteknologi utgjør også en stor trussel mot shipping og maritim aktivitet. Innen disse områdene vil selvkjørende fartøy by på store kostnadsbesparende effekter for militære- og forsvarsorganisasjoner. De kan nå utføre oppgaver som før var forbeholdt meget dyre fullbemannede ubåter og båter, med betraktelige mindre og fullstendig ubemannede fartøy.
Forsvaret kan ikke lenger bruke ti år på utviklingen av et system som skal brukes i 30 år før det fases ut. Den tradisjonelt lange og komplekse anskaffelsesprosessen fører til at feltpersonell venter i flere måneder eller år på kritiske funksjoner og oppdateringer. Dette er fordi prosessen for programvare har vært den samme som for maskinvare. Det blir det snart en forandring på.
I det frie markedet kommer oppdateringer på ukentlig basis. Når programvare blir en stadig viktigere del av forsvarsmateriellet, enten det er bærbar teknologi i felten eller flykontroller, er det kritisk å kunne oppdatere hurtig ved behov. Flere forsvarsorganisasjoner har allerede innsett dette, fordi man ser at digitale løsninger påvirker fysiske operasjoner. Derfor anser man nå digitale forretningssystemer som et strategisk verktøy.
Såkalte «digitale tvillinger» gjør det mulig å skape en eksakt kopi av et fysisk objekt digitalt. Operatøren kan dermed bruke statistikk fra virkeligheten og teste ut hvor mye en maskin tåler gjennom en simulert utgave. Det reduserer kostnadene og forlenger livssyklusen på den ekte versjonen.
Med en mangfoldig militær leverandørkjede, er det viktig at programvaren er konfigurert for å sikre fullstendig samsvar med kravspesifikasjonen. Det holder ikke lenger å se på den digitale og fysiske verden som to usammenhengende ledd.
- Cyberforsvaret: Forbereder Norge på cyberangrep
Oppsiktsvekkende mange svakheter
Forsvarsdepartementer verden rundt prioriterer digital sikkerhet mer enn noensinne og man bør forvente at de sikrer seg våpensystemer som kan forsvares mot avansert datakriminalitet de neste årene. En ny rapport fra United States Government Accountability Office peker ut flere svakheter i komponenter som er stadig mer utsatte for sofistikerte dataangrep.
Studien oppdaget rutinemessig digitale svakheter i oppdragskritiske våpensystemer som var under utvikling i tidsrommet 2012-2017. Med relativt enkle midler og teknikker klarte testerne å ta kontroll over disse nesten uoppdaget. Nå som nettverkstilkobling for våpensystemer har blitt topp-prioritet er det helt fundamentalt at datasikring blir et hovedfokus i framtidige anskaffelser.
Når neste generasjons teknologi rulles ut vil det fremdeles være en risiko tilstede ved at den nye teknologien kobles mot eldre og mindre sikker teknologi. Leverandørkjeden blir også mer sammenkoblet. Med en større miks av materialer, programvare, historisk utstyr og ny teknologi, kombinert med tredjepartsleverandører, kontraktører og annet, blir resultatet en stor og variert angrepsflate.
Angrep mot leverandørleddet har potensiale til å ramme mange forskjellige maskiner via ett enkelt brudd. Derfor må datasikkerhet bli øverste prioritet for alle aktører innen bransjen. Den gode nyheten er at vi opplever et holdningsskifte rundt viktigheten av moderne programvareløsninger. Spesifikt hvordan de optimaliserer leverandørkjeder og vedlikehold og evnen til å håndtere komplekse anskaffelser samtidig som de samsvarer med internasjonale standarder. Når det gjøres riktig vil IT la forsvarsorganisasjoner både forbedre egen ytelse, bistå i beslutninger og øke bevisstheten rundt materiell beredskap.
- Mannen som hacket en Jeep, advarer: – Alle biler lar seg hacke
