«Neighborhood with Climate» er et simuleringsspill utviklet for å motivere lokalsamfunn til å ta skritt for å tilpasse seg klimaendringer.
Samtidig som det er viktig å innføre effektive tiltak globalt for å redusere klimaendringer, er det også nødvendig å gjøre tiltak lokalt for å tilpasse seg disse endringene.
– Dette spillet kan være til god hjelp for å gjøre klimatilpasninger i lokalsamfunn, forteller førsteamanuensis Hanne Cecilie Geirbo, som sammen med universitetslektor Maja Åskov Tengstedt og gruppeleder Siri Fagernes fra OsloMet har bidratt til å utvikle spillet, med finansiering fra EØS-midler.
Lokale løsninger
Klimaendringer påvirker alle lokalsamfunn, men kan bli spesielt akutte i byer og tettsteder.
Store byer kan for eksempel generere mer varme på grunn av menneskelig aktivitet og høy konsentrasjon av bygninger, og byinfrastrukturen er ofte ikke designet for ekstreme værforhold som kan følge med klimaendringer.
Derfor legger «Neighborhood with Climate» vekt på løsninger som kan brukes lokalt, særlig i byene. Det kan være alt fra å forbedre mikroklimaet til å håndtere store mengder regnvann.
– Da er det viktig at vi får med alle. At det ikke bare er noe byplanleggerne jobber med, eller noe folk som er spesielt opptatt av klima og miljø, engasjerer seg i. Men at vi får mobilisert bredt for å få folk med på å skape klimatilpassede byer, sier Geirbo.
Nabolaget som spillbrett
– Da handler det om å prøve å konkretisere for folk hvordan de kan bidra til klimatilpasninger i sine nabolag. Derfor har vi i dette spillet brukt åpne kartdata for å lage spillflater for konkrete nærmiljøer, forteller hun.
Dermed blir det mulig å spille på et brett som man faktisk kjenner igjen, der man ser at man hører til – at du faktisk spiller i en virtuell representasjon av nabolaget ditt, ikke et tilfeldig sted.
Gjennom å delta i et spill kan du også innta en posisjon du vanligvis ikke har. Da kan du teste ut hvordan det går når du innfører ulike tiltak i spillflaten, som jo er en tegning av ditt eget nabolag. Du kan prøve å teste ut ting du vanligvis ikke ville gjort, slik at du ser konsekvensene av det.
Kan spille inn miljøtiltak
Spillerne kan for eksempel legge inn trær, klatreplanter og blomsterenger for å gi skygge og redusere temperaturen.
De kan også legge inn regnhager og bassenger for å håndtere regnvann og redusere risikoen for oversvømmelser.
De kan dessuten velge å legge inn planter som kan fremme biologisk mangfold i et urbant miljø.
– Når du har lagt til elementer, kan du få opp et bilde av hvordan det vil se ut og hvordan det vil komme til å fungere. Og spillflaten er jo 3D, som du kan navigere deg inn gjennom.
– Du kan få ut forskjellige scenarioer også, som viser forskjellige situasjoner. Det kan for eksempel være kraftig regnskyll eller ekstrem varme.
.png){kind=logo}
Spesielle algoritmer gir spillerne muligheten til å se hvor effektive de valgte løsningene er. De kan sjekke om de bidrar til for eksempel å forbedre luftkvaliteten, redusere lufttemperaturen, fange regnvann, fremme biologisk mangfold og om de er kostnadseffektive.
Miljøorganisasjoner får ikke bruke EU-penger for å påvirke EU
Dialog og engasjement
– En viktig ting med dette spillet er at det er lagd for å skape dialog, ved at man skal kunne sitte sammen med naboene sine og diskutere ting underveis, forteller forskerne.
– Poenget er at det skal være noe man kan gjøre for å skape engasjement og lage en diskusjonsarena.
Det kan for eksempel være et styre i et borettslag som benytter seg av det. Og man kan bruke dette som et samhandlingsverktøy med folk som bor i nabolaget. Man kan også koble på byplanleggere, for eksempel.
På denne måten kan man få innspill til hva folk ønsker seg, diskutere hva som er realistisk og hva man kan få til.
For å gjøre spillet enda mer tilgjengelig, er det også laget som et fysisk brettspill, med visse begrensninger i funksjonalitet.
Etterligner virkeligheten
På engelsk kalles slike spill «Serious Games», det er spill som kan simulere virkelige situasjoner, og som dermed kan være nyttige verktøy for trening, planlegging og beredskap. De blir i økende grad brukt som beslutningsstøtteverktøy.
Det er en type spill man kan se mye av innen forskjellige områder som utdanning, beredskap og sikkerhet, planlegging og politikk og miljø og bærekraft. Det kan være særlig aktuelt til å forberede seg på en miljøkrise.
Testet i Warszawa
I samarbeid med byen Warszawa ble spillet testet ut i seks forskjellige boligområder. Nesten 80 deltakere, inkludert lokale ledere, samfunnsaktivister og «hagegeriljaer», deltok.
Forskerne sier spillet viste seg å være et effektivt verktøy for å inkludere forskjellige generasjoner av innbyggere i diskusjonen om hvilke tiltak som er gjennomførbare nok til å kunne brukes, samt få fram hvilke klima-, miljømessige og sosiale fordeler de kan ha. Det skal nå være tilgjengelig online for innbyggere over hele Polen.
Spenninger i utviklingen
I utviklingen av spillet kunne det bli diskusjoner og spenning mellom ulike fagfolk og spillutviklerne, mellom fagkunnskap og kunnskap om spilldesign. Fagfolkene ville gjerne ha med detaljer de mente var viktige, mens spillutviklerne var opptatt av å få det til å fungere som et spill.
– Så vi måtte forenkle en del. Hvis det blir kjempekomplekst, får du det ikke til å fungere som et engasjerende og morsomt spill. Samtidig måtte det faglige bli ivaretatt på en forsvarlig måte, påpeker Geirbo.
Studentene Hubert Strawinski, Ivan Evensen og Njål Sandegren Hisdal har bidratt med brukertesting i prosjektet
Artikkelen ble først publisert på Oslomet.no
– Vi har laget en «oppskrift» for fremtidens batteriteknologi
