.jpg)
USA skal stasjonere sine strategiske bombefly av typen B-1B Lancer på Ørland flystasjon i en tidsbegrenset periode.
Rundt 200 amerikanske soldater har vært på plass på Ørland flystasjon i tre uker allerede, og nå er også flyene snart i Trøndelag dersom alt går etter planen.
Tidlig mandag var fire bombefly i kontakt med kanadisk flygekontrolltjeneste der det ble bekreftet at de var på vei til ENOL, altså Ørland, ifølge med flere KC-135 tankfly.
Oppdatert: Det første flyet, som kommer fra 7th Bomb Wing på flybasen Dyess i Texas, landet på Ørland i 13-tida, skriver Forsvaret i ei pressemelding. Det opplyses ikke hvor lenge B-1B-flyene skal bli i Norge.
Samvirke og smittevern
Ørland er basen til 332 skvadron og deres 21 F-35A.
Forrige gang B-1B Lancer deployerte med en såkalt Bomber Task Force (BTF), var det til flybasen Andersen på Guam. Dette var 9th Expeditionary Bomb Squadron som kom hjem til Dyess i slutten av november.
På denne deployeringen til Norge har US Air Force så langt fokusert mest på smitteverntiltakene som er gjort. Men når flyene er på plass, legges det opp til samvirketrening med Luftforsvaret.
– Dette gir Forsvaret en god anledning til å trene alliert mottak og vertslandsstøtte. Denne typen integrert trening med nære allierte øker begges evne til å samarbeide i våre nærområder. Samtreningen demonstrerer amerikansk forpliktelse til forsvaret av Norge og Europa, har sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, tidligere sagt.
B-1B Lancer har vært på mange norgesbesøk, men 20. mai i fjor var første gang de samtrente med norske F-35A. Bombeflyene var da på en slags europaturné og trente sammen med en rekke Nato-land. Den gang var de altså bare i norsk luftrom, de var ikke stasjonert her.
Ikke så spesielt
På Luftmaktseminaret tidligere i februar var deployeringa selvsagt et tema som ble en del diskutert. Samtidig ble det fra øverste hold sagt at dette ikke behøver å ses på som noe veldig spesielt, selv om B-1B har en annen evne enn for eksempel overvåkingsfly av typen P-8A Poseidon som har vært jevnlig på besøk i nyere tid.
– For oss er dette nærmest normalaktivitet. Det er normalt at USA og våre nærmeste allierte har flystyrker i Norge, sa generalløytnant Yngve Odlo, sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), på seminaret.
Han fortalte at B-1B er et fly Norge har behov for ved en eventuell konflikt, og at det norske forsvaret nå har en gyllen mulighet til å øve med en viktig kapasitet.
Også general Jeffrey L. Harrigian, øverste sjef for de amerikanske flystyrkene i Europa og Afrika, deltok på webinaret fra sitt kontor på Ramstein i Tyskland, og var bedt om å redegjøre for hvordan US Air Force har tenkt når de utviklet sin nye arktiske strategi, og hva slags operasjoner i regi USAF og Nato vi kan forvente i våre nærområder de kommende årene.
– Å ta våre B-1 til Ørland og jobbe sammen med det norske forsvaret på alle nivåer gir oss en mulighet til å styrke evnen til hva vi kan bidra med inn i alliansen knyttet til avskrekking. Det handler om å bygge muskelminne slik at det ikke er første gang vi samarbeider dersom vi en gang må ut i strid sammen. Det å demonstrere partnerskap og nære bånd og vise at vi kjapt kan knytte sammen våre ressurser er i seg selv et viktig budskap til våre motstandere, sa Harrigian.
Faser ut 17 fly nå
B-1B Lancer er et bombefly som har vært operativt siden 1986 og er oppgradert for å kunne holdes i drift til minimum 2040. Amerikanerne har 62 fly som er i ferd med å reduseres til 45.
Ifølge Air Force magazine skal de 17 mest brukte og vedlikeholdskrevende flyene fases ut i løpet av 2021. De ble designet for å fly 8-10.000 timer, mens flåten nå i gjennomsnitt har loggført 12.000 flytimer per skrog.
B-1B skal etter planen erstattes av B-21 Raider, hvis jomfruferd nylig ble forskjøvet fra sent i år til midten av 2022.
Opprinnelig var det Rockwell International som konstruerte flyet. Rockwells fly- og rakettavdeling ble kjøpt opp av Boeing i 1996.
B-1B har kallenavnet «The Bone» og har fire motorer og variabel vingegeometri. General Electric F101-GE-102-motorene leverer 65 kN hver (137 kN med etterbrenner). På mange måter kan det minne en del om russernes Tu-160 som for øvrig også nylig har fløyet nært norsk luftrom og blitt møtt av F-16 på QRA-vakt i Bodø, ifølge Nettavisen.
Maksimal avgangsvekt er 217 tonn og den kan bære 34 tonn våpenlast med en maksimal hastighet på Mach 1,2. Det vil si at flyet har kapasitet til å frakte mer bomber og missiler enn for eksempel ikoniske B-52H Stratofortress. Under den andre Irakkrigen fløy Lancer kun fem prosent av oppdragene, men slapp 40 prosent av bombene.
.jpg)
.jpg)
