De fire representantene for høyteknologiske småbyer i Norge utmerker seg bl.a. innen elektronikk, IKT, bil- og flydeler og forsvarssystemer.
I teknologiklyngene i Halden, Kongsberg, Raufosss og Horten foregår det mer innovasjon enn på landsbasis innenfor de samme teknologinæringene. Dette kommer frem i en rapport som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) står bak.
– Vi har foretatt innovasjonsmålingene etter vanlige kriterier. Vi har analysert om bedriftene i disse teknologimiljøene har introdusert vesentlige produkt- eller prosessendringer de siste tre årene, forklarer forsker ved NIBR, Knut Onsager. Han sier at andelen bedrifter som kunne vise til innovasjon var større innenfor disse fire klyngene enn på landsbasis.
Lite nyetablering
Han har i rapporten også sett på institusjonelle innovasjoner. Miljøene som er undersøkt, har iverksatt nye innovasjonspolitiske tiltak i lokalmiljøene gjennom nye og aktive klyngeforeninger, lokale innovasjonsselskaper, samarbeidsordninger med utdanningsinstitusjoner for å få tilpasset læring og kompetanse blant annet.
– Dette har bidratt til å styrke samhandlingen og kunnskapsflyten i miljøene, men det er fortsatt store utviklingspotensialer, sier Onsager.
Glokal
Glokal er et sentralt begrep i rapporten. Det betyr at miljøene er koblet til både lokale og globale nettverk og samarbeid samtidig.
– Disse innovative teknologimiljøene er integrert i nettverk på flere nivåer. Vi har systematisk dokumentert at de er med i lokale, regionale, nasjonale og globale nettverk. Alle fire nivåer er viktig for innovasjonsevne, sier Onsager. Han mener at funnene tilbakeviser de teorier og perspektiver på innovasjonsevne og nettverk som ensidig legger vekt på enten det lokale eller det globale.
Utfordringer
I rapporten er det listet opp en rekke utfordringer disse miljøene står overfor. Blant en av de mest prekære er tilgangen på risikokapital. Både det private risikokapitalmarkedet og de offentlige såkorn- og ventureordningene er mer innrettet mot miljøer enten i storbyene eller distriktene.
– På mange måter faller de litt mellom to stoler, sier Onsager. Han mener den største utfordingen for disse småbyene er å skaffe seg kvalifisert arbeidskraft. – I forhold til storbyene har ikke småbyene hatt den samme tiltrekningskraften de seneste årene. Stadig flere unge har søkt utdanning og jobber i kreative fag som medier, kultur og IKT i storbyene, sier han. – Småbyene må jobbe aktivt for å øke sin attraktivitet som bosted, arbeidsplass, kultur- og opplevelsessted samt som investeringssted, lyder oppfordringen.
Ikke overraskende
– Det skjer ofte mer innovasjon der det er klynger, sier daglig leder i Kongsberg Innovasjon Mari Line Myhre. Hun er ikke overrasket over funnene og viser til at det i teknologiklynger ofte foregår innovasjon på tvers av bedriftene.
Sammen med Kongsberg kommune prøver næringslivet å legge forholdene til rette for å tiltrekke seg arbeidskraft. – Vi har jo blant annet åpnet en internasjonal skole for å kunne tiltrekke oss utenlandsk arbeidskraft. Dessuten skal høyskolen etablere en masterutdanning for systemingeniører. Det gjør de for å utdanne riktig kompetanse for byen, sier Myhre.
