Resultatene i de mange ulike universitetsrankingene spriker ofte en del. Et universitet som gjør det godt i én ranking, kan gjøre det dårlig i en annen.
USA topper
For å komme nærmere sannheten, har Teknisk Ukeblad slått sammen tallene i de tre mest kjente internasjonale universitetsrankingene, som er ARWU – Shanghai Jiao Tong University, The Times Higher QS World University Rankings og Webometrics.
Prestisjeuniversitetet Harvard topper sammenlagtlisten med plasseringene 1, 1 og 4, Massachusetts Institute of Technology (MIT) – også kalt teknologiens høyborg – følger på 2. plass, mens – Stanford University i California kommer på 3. plass.
Det velkjente Berkeley-universitetet, der kronprins Haakon i sin tid studerte, tar 5.-plassen. Dette er det beste offentlig finansierte universitetet på lista.
USA dominerer voldsomt med åtte av de ti beste universitetene.
4. plass i Norden
Cambridge University i Storbritannia er beste ikke-amerikanske institusjon på 4. plass. Konkurrenten Oxford ender på 11. plass.
Skolevinneren Finland gjør det skarpest i Norden. Universitetet i Helsinki ender på 41. plass, og slår dermed de andre nordiske utdanningsinstitusjonene. Uppsala Universitet er nest best i Norden på 43. plass, mens Universitetet i Oslo følger på 53. plass.
Norge hevder seg verken i Europa- eller verdenstoppen.
Olje- og gassnasjonen Norge er også langt bak de beste når det gjelder teknologisk utdanning. Amerikanske MIT er best på teknologi, mens konkurrenten California Institute Of Technology er nest best blant de rendyrkede teknologiskolene. Også Swiss Federal Institute Of Technology (ETH) i Zürich markerer seg.
Hvor er NTNU?
Vårt teknologiflaggskip NTNU er ikke å finne blant de 60 beste i verden. NTNU er på 250. plass i Shanghai-rankingen og 76. plass på Webometrics-lista, men er ikke inne blant de 200 beste på Times-rankingen.
Ingvald Strømmen, dekanus ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, mener rankingene ikke alltid måler kvalitet.
Han mener likevel universitetene bør ta dem på alvor.
– Slike rankinger er bra for oss. De forteller oss at vitenskapelig produksjon og publisering av forskningsresultater er viktig. Slik fungerer det akademiske samfunnet, og det må vi rette oss etter. Gjør vi det godt i rankingene, blir vi en attraktiv samarbeidspartner for andre universiteter og for næringslivet. Det øker sjansen for å bli tildelt EU-prosjekter. Alle vil samarbeide med de beste, sier Strømmen.
Skyter på bredden
Kriteriene i rankingene varierer noe. De viktigste er tallet på publiserte forskningsartikler i utvalgte tidsskrifter og databaser, anerkjente forskere og nobelprisvinnere, forelesere per student, forskningsartikler publisert på Internett samt rangeringslister fra forskere og store bedrifter.
Stein Jacob Frisch, daglig leder i kommunikasjonsselskapet Geelmuyden. Kiese, har ansatt en rekke folk med vitnemål fra utenlandske eliteuniversiteter.
Han er krystallklar på hvorfor skolene her på berget ikke når opp:
– Norske universiteter og høyskoler forsøker å være alt for alle. De tør ikke prioritere og velge bort fagområder. Den eneste måten å hevde seg internasjonalt på, er å spesialisere seg og bli best på ett område, sier Frisch.
Bedre i business, svakere i fag
