Hydrogen-fabrikken er nå under grundig testing bit for bit hos H2 Production i Øygarden vest for Bergen. ZEG Power har utviklet og er leverandør av fabrikkens kjerneteknologi.
– Hittil har de ulike delene av anlegget blitt testet hver for seg, sier Ronny Haufe, som er daglig leder for H2 Production. Haufe sier videre at over sommeren skal de i løpet av en periode på fire til seks måneder «fintune» hele anlegget før de kommer i gang med produksjon av hydrogen.
Nå er de en av seks kandidater til Norwegian Tech Award 2024, som deles ut 20. juni (se faktaboks). Stem på din favoritt her!
ZEG Power springer ut av forskningsmiljøet til Institutt for energiteknikk (Ife) på Kjeller. Der er hele prosessen kjørt og demonstrert. Nå er kommersialiseringen i gang.
– Dette er et pilotanlegg og det aller første vi har levert. Da vil det alltid være mange biter av prosjektet å jobbe seg gjennom, sier Kathrine Ryengen, kommersiell direktør i ZEG Power.
I testfasen i Øygarden jobber de som teknologileverandør tett sammen med kunden.
– Vi har vi god støtte fra vår største eier, SLB, tidligere Schlumberger, et verdensomspennende teknologikonsern og leverandørbedrift med over 100.000 ansatte, sier Ryengen. Parallelt med oppstarten jobber de nå med planene for et anlegg nummer to til H2 Production. Dette skal bli mer enn 25 ganger så stort.
Fanger CO2 i prosessen
ZEG Power (Zero Emission Gas Power) ble etablert for å videreutvikle og kommersialisere den patenterte kjerneteknologien som ble utviklet på Ife. Bortsett fra prototyp-anlegg tilknyttet Ife, er hydrogenfabrikken i Øygarden den første i verden som kan skille ut klimagassen CO2 i en integrert del av hovedprosessen.
Utgangspunktet for prosessen er en tradisjonell metode med dampreformering av naturgass som hovedsakelig består av metan (CH4). I det første trinnet, som er en reformer, blandes naturgass og damp. Dermed oppstår en reaksjon ved hjelp av en katalysator, som blir til en miks av hydrogen (H2) og karbondioksid (CO2). De to gassene må separeres. Her er ZEGs unike løsning, hvor de bruker et faststoff, en absorbent, slik at H2 kan produseres samtidig som CO2 bindes til absorbenten. ZEG får dermed 98 prosent rent CO2 mot 75 prosent i vanlig dampreformering.
I det andre trinnet, som skjer i en regenerator, frigjøres CO2 i gassform fra absorbenten for videre bruk eller lagring. Absorbenten går i lukket løp og kan brukes om igjen i prosessen for å fange ny CO2.
Interesserte kunder
Når prosessanlegget fra ZEG kommer i normal drift, skal H2 Production kunne produsere 700 kilo rent hydrogen per døgn. Kompressorer og rørledninger og andre hjelpeanlegg, som fører hydrogen fram til lagertanker, har H2 Production fått installert. Det samme gjelder en høy eksplosjonssikker vegg eller barriere mellom lagerområdet og produksjonsanlegget. Søyler hvor kjøretøyer kan fylle rent hydrogen som drivstoff, er også installert.
– Vi har foreløpig ikke inngått avtaler om leveranse av hydrogen. Men vi har fått flere henvendelser fra interesserte kjøpere. Bindende salgsavtaler venter vi med til vi er i gang med regelmessig produksjon, sier Haufe.
Han legger til at både skip og tyngre kjøretøyer er blant aktuelle brukere av hydrogen som drivstoff.
Bare begynnelsen
– Dette anlegget skal demonstrere og dokumentere teknologien og gi grunnlag for å vurdere bygging av betydelig større anlegg, sier Haufe.
Et stort industriareal til nye byggetrinn er ferdig planert, blant annet for den neste hydrogenfabrikken. Den skal ha en døgnkapasitet på 25 tonn.
H2 Production eies av CCB Energy Holding, et selskap som Bernh Larsen og Norsea/Wilhelmsen står bak. Statlige Enova har bidratt med 77 millioner kroner til realisering av pilotfabrikken. Men prislappen så langt skal ha passert 200 millioner kroner.
ZEGs produksjonsanlegg og støttefunksjoner er den første brikken i energiparken, som ligger midt mellom landets største gasseksportanlegg på Kollsnes og Northern Lights, verdens første kommersielle anlegg for mottak og mellomlagring av CO2. Gassdistribusjonsselskapet Gasnor har bygget en rørledning fra det store mottaksanlegget for Nordsjø-gass på Kollsnes og like inntil gjerdet rundt energiparken. Dermed kan Gasnor forsyne H2 Production med det viktigste råstoffet, naturgass.
Forskere: Mener overgangen til grønt hydrogen vil få betydelige miljøkonsekvenser
CO2 unnslipper inntil videre
– I den første tiden med hydrogenproduksjon vil CO2 bli tatt i bruk industrielt eller bli sluppet ut med løyve fra myndighetene, sier Haufe.
Han legger til at når et byggetrinn nummer to med en større hydrogenfabrikk forhåpentligvis vedtas neste år, er planen å starte prosessen med å få reist et mottaks-, rense- og flytendegjøringsanlegg for CO2.
– Målet er å kunne levere CO2 til Northern Lights i henhold til deres krav og spesifikasjoner. I første omgang blir det transport med tankbil de få hundre meterne mellom energiparken og Northern Lights. Men i framtida ser vi for oss transport gjennom rørledning.
Stort marked
– Pilotanlegget er svært viktig for oss, sier Kathrine Ryengen i ZEG Power. Hun sier at de er i full gang med planlegging av neste fase i utbyggingen i Øygarden.
– Vi arbeider blant annet med finansiering av et oppskalert anlegg, der vi også ser på muligheter for tilskudd gjennom EU-systemet via Enova. Markedet er globalt. Det hadde vært moro å få til et prosjekt også i et annet land i Europa. Med SLB som vår største eier kan vi dra veksler på deres globale salgsnettverk, både når det gjelder markedsføring og teknisk kompetanse.
.jpg)
Oslo-politikerne enige om ny milliardplan for CO₂-fangst på avfall
Verdensledende
Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum, mener det er et globalt potensial for ZEG Power-teknologien.
– Dette er en verdensledende teknologi, som med støtte fra norsk virkemiddelapparat er utviklet i norske forskningsmiljøer og som nå er klar for utrulling globalt.
Hun sier videre at i gassnasjonen Norge er det store forventninger til utvikling av effektive løsninger for produksjon av såkalt blått hydrogen fra naturgass.
– Det vil si hydrogenproduksjon sammen med effektive metoder for fangst og lagring av CO2. EU skal framover mot 2030 importere store mengder hydrogen, og vi opplever at EU i økende grad ser verdien blått hydrogen kan ha for å sikre energiforsyningen.
