Begge de to ingeniørorganisasjonene har de siste dagene feiret nye medlemsrekorder. Nito (92.000) og Tekna (85.000) organiserer nå til sammen 177.000 ingeniører.
– Jeg tror ingen av oss drømte om å bli så store da vi under kongressen i 2003 feiret medlem 50.000, sier president i NITO, Trond Markussen.
– Høyt utdannete teknologer, naturvitere og realister ser verdien av å være organisert. Høy organisasjonsgrad er dessuten nødvendig for å bevare den effektive måten vi organiserer arbeidslivet på i Norge, sier Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg.
Men fortsatt er det slik at ingeniører og andre teknologer i stor grad er menn. De er dessuten samlet sett ikke veldig mange. Om vi ser bort fra ingeniørsentrene Sola og Kongsberg, er antallet sysselsatte innen tekniske fag rundt om i kommunene svært lavt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
I 20 kommuner er det dessuten bare menn som jobber innenfor sektoren «naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag». I bare to ganske små kommuner, Steigen og Fyresdal, er kvinnene i flertall blant de sysselsatte.
Denne uka samlet også energiminister Tina Bru (H) en rekke kvinnelige ledere i energibransjen, med sikte på å få opp nye ideer om hvordan kvinner kan rekrutteres til den mannsdominerte bransjen.
Kunnskap er avgjørende
Norge trenger nye inntekter siden olje- og gasseksporten om noen tiår vil tørke inn. Industriell produksjon, nye ideer som kan bli til skalerbare løsninger, eksportvarer – det aller, aller meste vil ha opphav i en teknologisk utfordring som krever kunnskap og kreativitet for å bli løst. Det er ikke vi med kort journalistutdanning som vil komme opp med ideene for Norge Post Petroleum.
Skal vi utvikle disse nye ideene og nye industriene, trenger vi også talenter fra et bredere lag i befolkningen enn det vi har klart å rekruttere til nå. Det er faktisk litt kritisk at svært få kvinner orienterer seg mot tekniske fag.
Riktignok aner vi en viss bedring. Blant de 5000 nyeste medlemmene i Tekna er hele 37 prosent kvinner, opplyser organisasjonen til Karriere360. Blant studentene er andelen enda høyere.
Alle skal naturligvis ikke bli teknologer. Vi trenger også sykepleiere, lærere og snekkere. Men det er ikke uten grunn at for eksempel søkertallene til både ingeniør- og IKT-studiene har steget jevnt og trutt. Mange ønsker å jobbe med teknologi, men får ikke anledning. For antall studieplasser har ikke fulgt etter.
For eksempel var det i år nesten fire søkere per plass på IKT-studiet ved NTNU. Elektroingeniørstudiet samme sted fikk over dobbelt så mange søkere som det var studieplasser.
«Næringslivets gjentatte bønner til myndighetene om å opprette flere studieplasser for å rekruttere til en yrkesgruppe som er ekstremt etterspurt i dagens arbeidsmarked, har så langt ikke ført til det krafttaket IT-bransjen har etterlyst», kommenterte redaktør for Karriere360 Jannicke Nilsen da søkertallene til høyere utdanning var klare.
Flere kvinner og jevnere lønn
Også Tekna og Nito har et ansvar for å få Norge videre. Kompetansen til deres 177.000 ingeniører må brukes til å føre Norge på en best mulig måte ut av oljeavhengigheten. Det inkluderer blant annet å sørge for at kvinnene, som nå strømmer til teknologiyrkene, ikke støtes bort av forskjellsbehandling.
Én måte å gjøre teknologiyrker mer attraktive på for kvinner, er å sørge for at de får lønn på linje med sine mannlige kolleger. Her er det fortsatt klare forskjeller.
Karriere360 har tidligere i år dokumentert at kvinnelige ingeniører fortsatt tjener langt mindre enn mannlige. Hvis du er kvinne, teknolog og Tekna-medlem tjente du i snitt 3,5 prosent mindre enn mannlige kolleger med samme kvalifikasjoner i 2018.
– Det er oppsiktsvekkende at lønnsforskjellene er så store etter at det er korrigert for faktorer som ansvar, utdanning og arbeidsplass, sa leder i Tekna Student Rebekka Lie til oss tidligere i år.
Nå er ikke ingeniørutdanningen det eneste studieløpet der kvinner ender opp med lavere lønn enn menn. Likevel: Den nasjonale oppgaven er å gjøre denne type studier mer attraktive. Lønn i yrkeslivet er vanskelig å slå som lokkemiddel.
Britene lager egen karbontoll – Norge sitter på gjerdet
Bygder som ikke jakter kompetanse
I tillegg trenger vi å gjøre noe Senterpartiet ofte snakker om: Å ta hele landet i bruk. Det ansvaret ligger imidlertid ikke på Oslo, men i distriktene selv.
Et eksempel er Universitetet i Tromsø. Nylig ble det kjent at universitetet klatrer betydelig på den prestisjefylte rangeringen til The Times Higher Education. UiT er ikke best i Norge foreløpig, men jeg er sikker på at satsingen setter spor også lokalt i form av nye ideer og ny aktivitet. Gründermiljøet med utspring i NTNU er jo et godt eksempel på hvor mye spennende, ny aktivitet som kommer ut av et dyktig akademisk miljø.
Men i bygder og lokalsamfunn som allerede sliter med fraflytting, ser det gjerne annerledes ut. Der mangler kompetansearbeidsplassene.
– Det er en strukturell utfordring at det ikke er tilstrekkelig med arbeidsplasser andre steder enn i Oslo. Det er snart ikke en næring som ikke trenger IT-kompetanse, den trengs i helseforetak, varehandel, finansnæringen, industrien og til og med landbruket. Dette er en utfordring for distriktene, sier forskningsleder Michael Spjelkavik Mark i Nifu til Karriere360.
Trenger mer enn fiskere og sykepleiere
Nifu har undersøkt hvorfor en del IKT-utdannede bruker lang tid på å få jobb, selv om de har en utdanning som er svært ettertraktet. De kom ikke til noe helt konkret svar, men Marks refleksjoner passer godt inn i bildet SSB-statistikken gir for en del distriktskommuner: De har ikke arbeidsplasser innen tekniske eller teknologiske fag.
Hvis ikke distriktskommuner finner arbeidskraft som kan utvikle ideer og skape ny, varig virksomhet basert på mer enn råvarer, dør de antakelig en langsom død
Når for eksempel Sørreisa, med rundt 2.000 innbyggere mellom 20 og 66 år har registrert at 21 menn og ingen kvinner jobber innen tekniske fag, er det lett å tenke at det ikke spiller noen rolle. Men skal Sørreisa-samfunnet overleve på sikt, holder det ikke bare med fiskere og sykepleiere.
Også bygdene må jakte på kompetanse. Ikke alle med master i informasjonsteknologi må drømme om å bo på en liten plass – riktignok med kort vei til flyplass og verden utenfor. Men hvis ikke Sørreisa og andre distriktskommuner finner arbeidskraft som kan utvikle ideer og skape ny, varig virksomhet basert på mer enn råvarer, dør de antakelig en langsom død.
Til orientering: Tekna og Nito eier Teknisk Ukeblad Media, som blant annet Karriere360, TU og Digi er en del av.
Nito: – Ufattelig mange ledige studieplasser for å bli ingeniør
