Det er lite som tyder på at verdens ledere kommer til å få i havn en ambisiøs klimaavtale i København i desember,
Lederen for FNs klimapanel var ikke nådig med all verdens statsministre og presidenter da han snakket til dem i Barcelona før den siste forhandlingsrunden før klimatoppmøtet neste måned.
– Vitenskapen er satt til side, og vakuumet er fylt av politisk nærsynthet, der hvert land prøver å beskytte sine egne smale, kortsiktige interesser, sier Rajendra Pachauri ifølge avisen The Guardian.
– Ikke juridisk bindende avtale
Bakgrunnen for kommentaren er at blant annet Storbritannia har gitt opp håpet om en lovlig bindende klimaavtale i København.
– Jeg gav lederne et veldig nedslående blikk på hva vitenskapen sier, og det er det som bør være vår motivasjon. Men jeg ser ikke mye bevis på det akkurat nå, sier Pachauri.
Britene håper likevel at man kan få til en politisk bindende avtale, noe som er langt unna den strenge Kyoto-avtalen som er juridisk bindende for dem som har skrevet under.
– Kan binde seg politisk
– Ingen tror vi får en fullverdig avtale, sa en talsmann for Energi- og klimaendringsdepartementet i Storbritannia ifølge The Guardian. – København må levere en omfattende politisk bindende avtale. Denne må dekke alle de store temaene inkludert bindende utslippskutt fra i-landene, betydelige kutt fra u-landene og finansiering.
Utspillet fra britene føyer seg inn i rekken av kommentarer som spiller ned sjansene for en ambisiøs avtale.
«Snakker ned» avtalen
– Jeg tror ikke vi vil få en full, ratifiserbar, juridisk bindende avtale fra København, sier Norges sjefsforhandler Hanne Bjurstrøm ifølge nyhetsbyrået Reuters.
– Vi tror ikke det er mulig å avgjøre alle detaljene for et juridisk bindende regime, sier Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen.
– Det er realistisk å si at vi ikke vil kunne inngå en avtale i København, sier Tysklands forbundskansler Angela Merkel.
– Lite sannsynlig
– Det er fysisk umulig, i noe som helst scenario, å bli ferdig med alle detaljene i København, sier Yvo de Boer, FNs høyeste klimautsending.
– Men København må føre til en sterk politisk avtale.
– Vi ønsker jo aller helst en helhetlig og forpliktende avtale i København, men det er stadig mindre sannsynlig at det blir mulig å få til, sier statsminister Jens Stoltenberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Kan bli utsatt
Lederen av FNs klimapanel har likevel ikke gitt opp.
– Jeg har på følelsen at lederne ikke ønsker ansvaret for at avtalen feiler, så de prøver å gardere seg. De vil justere ned forventningene fordi en dårlig avtale vil føre til at fingrene rettes mot dem, sier Rajendra Pachauri, som mener at dagens utslippsbane kan gjøre verden 6,4 grader varmere innen 2100.
Han frykter at det vil ta lang tid å få en sterk avtale i boks, men mener et halvt eller ett års utsettelse ikke er det verste.
– Det trenger ikke å være så ille hvis det betyr at vi får en sterkere avtale, sier Pachauri.
Håper på USA-hjelp
EUs formann, svenskenes statsminister Fredrik Reinfeldt, skal mandag kveld i møte med USAs president. Han har med seg i kofferten EUs vedtak om finansiering av klimatiltak og -tilpasning. EU tror u-landene trenger 850 milliarder kroner i året til dette fra 2020 av. Opptil halvparten bør betales av de rike landene, mener EU, som selv sier de vil ta en «rimelig andel» av dette. Men det er lite håp om at Obama har noe å gi i dag.
– Vi forventer ikke noe stort gjennombrudd innen klima, det ville være svært overraskende, sier en sentral kilde i EU-kommisjonen før avreise, ifølge NTB.
Det skal opprettes et nytt energiråd ledet av utenriksminister Hillary Clinton og energiminister Steven Chu, som skal få til mer forskning og utvikling på fornybar energi på begge sider av atlanteren.
