Skrevet av: Jan-Henrik Christiansen, sivilingeniør, MIChemE, pensjonert konsernsikkerhetssjef.
I en artikkel i The Chemical Engineer, Institution of Chemical Engineers (IChemE) i Storbritannia, har Professor Trevor Kletz, OBE tatt for seg de bakenforliggende årsakene til ulykken. Han peker på forfallet av sikkerhetskultur i BP. Kletz skriver følgende:
Det har vært stor diskusjon om de direkte tekniske grunnene til BP’s oljelekkasje, mens de underliggende eller grunnleggende årsakene i sin helhet er endinger i selskapets kultur, spesielt i USA. På i 60-70 årene hadde BP en god sikkerhets statistikk og kultur. Hvorfor denne endringen?
Alle leder i kjemisk og oljeindustri (og sikker mange andre) vet at operatører, vedlikeholds personell, formenn og skiftledere vil ta shortcuts, la være å følge instrukser, hvis de kan komme unna med det. Det kan kalles en ”macho” opptreden, jobben er å produsere, ikke fylle ut skjemaer, som arbeidstillatelser. Profesjonelle på alle nivåer må sjekke detaljer ofte, ellers vil prosedyrer korrodere fortere enn stål og snart forsvinne. Oftest er det den mest erfarne personen som har ansvaret, en som gått gradene. Staben kommer kun på besøk av og til, det er ingen daglig sjekk. Når det er et problem blir måten å takle problemet på ”macho”: ”Glem reglene. La oss gjøre jobben ferdig,”
De fleste oljeselskapene konsentrer innsatsen på nye felter og å få oljen ut. Nedstrøms-anleggene er solgt og det som er igjen er mindre viktig. Det meste av profitten kommer fra råolje og annet, mindre viktig utstyr og hele kulturen i selskapet blir macho, fra bunnen og opp i stedet for fra toppen og ned.
Jeg mener ikke at BP’s direktører har godkjent at selskapet skal endre sin innstilling til sikkerhet eller vende et blindt øye til de endringene som har skjedd. Endringer skjer gradvis og få innser at de har skjedd. Etter Flixborough, UK i 1974, har de fleste selskapene forstått at endringer i anlegg, prosesser og organisasjoner, må konsekvensvurderes, men gradvise endringer blir ikke tatt med.
Når en frosk blir lagt i varmt vann, hopper den ut. Blir den lagt i kaldt vann som gradvis varmes opp, blir den der til den dør. Lignende fenomen har skjedd i BP. Små endringer gjøres og de blir en vane og praksis som ikke kan endres. Fenomenet var også den grunnleggende årsaken til eksplosjonen i BP’s Texas City anlegg i 2005- Macho kulturen er spredt i hele selskapet, ikke bare offshore. Det er lett å sette fingeren på ledelsen og anta at en kultur i å kutte hjørner, starter på toppen og er motivert av penger. Det er verd å huske at den samme kulturen kan starte i bunnen og bli drevet av ønske om å få jobben gjort. Ledelsens jobb er å se dette og insistere på at jobben gjøres ordentlig.
Kunne ulykken skjedd i Norge?
Dette kunne så absolutt skje i Norge. Det er ikke de enkle tekniske detaljene, men oppfølging i praksis og mangler i enkle gjennomganger av virksomheter som belyses. Jeg er av den oppfatning at det er et behov for et forum som NFSM i Norge som kan diskutere de grunnleggende verdiene og prinsippene i sikkerhetsarbeidet. Det gir ingeniører og ledere en mulighet til å bli oppdatert på alvorlige hendelser. Kletz selv hevder at ”orgnisasjoner har ingen hukommelse, og at den går ut porten med pensjonistene”.
NSFM har sitt utgangspunkt i Tverrfaglig Sikkerhetsforum (TSF) Polyteknisk Forening. TSF har nylig gitt ut en 30-års Jubileumsbok om Sikkerhet og Miljø som bl. annet tar opp samme tema som nevnt over. Boken heter ”Sikkerhet og miljø i 30 år” med redaktør Egil Borse-Svensen. Om TU tar inn anmeldelse av denne er det et fremskritt.
