Ifølge forsiktige beregninger havner minst 4,8 millioner tonn plast i verdenshavene hvert år, og når stadig flere land stopper import av søppel, vokser avfallsbergene på land. Bare USA la 26 millioner tonn plast i deponier i 2015.
Verden prøver å finne nye bruksområder for materialet – og i fremtiden kan plastavfallet kanskje benyttes til å tanke opp flyene våre.
Et forskerteam under ledelse av Washington State University, brukte en katalytisk pyrolyse hvor plastavfall smeltes ved høy temperatur i et oksygenfritt miljø sammen med aktivt kull.
Etter at de flyktige stoffene hadde gått over i gassform, bestod opptil 100 prosent av den gjenværende væsken av hydrokarboner som kan fungere som flydrivstoff.
Bruker kull som katalysator
I eksperimentet blandet forskerne polyeten med lav tetthet sammen med en rekke ulike typer plastprodukter, som flasker til vann og melk, samt plastposer. Dette ble malt ned til et granulat hvor kornene var omtrent like store som riskorn. Deretter plasserte de materialet oppå aktivt kull i en reaktor ved temperaturer på mellom 430–571 grader Celsius. Kullet fungerte som katalysator uten å ødelegges, og etter prosessen kunne det separeres ut og gjenbrukes til neste plastparti.
– Plast er vanskelig å bryte ned. Du må ha en katalysator som hjelper til med å bryte de kjemisk bindingene. Det finnes mye hydrogen i plaststoffer, noe som jo er en vesentlig bestanddel i drivstoff, sier forskeren Hanwu Lei på universitetets nettsider.
– Kan gjenvinne nesten 100 prosent av energien
Etter å ha testet en rekke katalysatorer ved ulike temperaturer oppnådde de det beste resultatet, og klarte å lage et sluttprodukt som bestod av 85 prosent flydrivstoff og 15 prosent diesel.
– Vi kan gjenvinne nesten 100 prosent av energien i de plasttypene som vi testet. Drivstoffet er av en svært høy kvalitet, og selv de biproduktene som produseres i form av gasser, holder høy kvalitet og kan være brukbare, sier Hanwu Lei.
Avhandlingen til forskerne har blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Applied Energy.
Denne artikkelen ble først publisert hos nyteknik.se.
