Kommunebyråkrater. Kommunesektoren er ikke utsatt for konkurranse fra utlandet. Med mindre vi får storstilte kommunesammenslåinger sitter administrativt ansatte i kommunene relativt trygt.
Lærere og pedagoger. Mange av disse jobber i kommunesektoren. Selv om næringslivet sliter, er det aktivitet i klasserommene. Realfagslærere er et ekstra sikkert valg, siden det er mangel på dem.
Leger, sykepleiere og andre hvit frakk-yrker. Helsevesenet er ingen eksportutsatt sektor. En eldre og sykere befolkning øker behovene.
Omsorgsarbeidere. Med eldrebølgen i emning skriker Norge etter ansatte på sykehjem, i omsorgsboliger og rehabiliteringssentra. Her spiller finanskrisa ingen rolle.
Revisorer. Når bedriftene får dårligere råd, øker behovet for kostnadskontroll og budsjettstyring. Derfor vil det være etterspørsel etter "bønnetellere" som revisorer og regnskapsførere.
Controllere. Av samme grunn vil det være stabil etterspørsel etter controllere og andre økonomer som holder styr på kostnader og inntekter.
Stillinger innen olje og gass. Langsiktige kontrakter og høy oljepris gjør at Norges prestisjenæringer ikke vil bli veldig berørt – i hvert fall ikke med det første.
Kundeservicerepresentanter. Når både privatkunder og bedriftskunder får mindre å rutte med, blir de mer opptatt av valuta for pengene. I dette ligger også god service og kundeoppfølging.
Nettverksadministratorer. Selv om inntektsstrømmen blir svakere, må IT-verktøyene fortsatt rusle og gå på samme måte som før. Forholdsvis få innehar denne kompetansen, og de er ettertraktet.
Programmere. Etterspørselen etter flinke folk er stabil her – uavhengig av om de økonomiske pilene peker opp eller ned.
Bønder. Norsk matproduksjon er i liten grad avhengig av internasjonal økonomi.
