Fra 2011 til og med i fjor har lønnsveksten til Nito-medlemmene i privat sektor vært høyere enn Tekna-medlemmenenes.
Det er ikke tilfelle i år.
Mens sivilingeniørene i Tekna har hatt en økning på 2,2 prosent fra 2014 til 2015, har ingeniørene i Nito måttet ta til takke med skarve 1,1 prosent lønnsvekst, som i praksis er en reallønnsnedgang.
Nito-president Trond Markussen synes det er overraskende.
Har ingen forklaring
– Jeg er overrasket over at det er en sånn forskjell mellom de to organisasjonene. Vi sitter jo begge to med beina plantet i samme type bedrifter. I tillegg er medlemsmassene i Nito og Tekna ganske like, sier Markussen til Teknisk Ukeblad.
Tidligere år har etterspørselen etter ingeniører med bachelorgrad, som man finner i Nito, vært svært stor. Det mener han forklarer at lønnsveksten tidligere har vært høyere i Nito.
– Tidligere har bedrifter i Norge trengt mange ingeniører, da er man ofte også villig til å betale for å få den kompetansen man trenger, og det er med på å gi gode lønnsoppgjør, påpeker han.
Hvorfor denne utviklingen nå snur og forskjellen i oppgjørene mellom de to fagforeningene er så vesentlig har han foreløpig ingen gode forklaringer på.
– At lønnsveksten flater ut er naturlig. Men hvorfor den flater ut mer for oss enn for Tekna vet jeg ikke. Men med så like medlemsmasser som vi har så blir jeg jo litt undrende, sier Markussen.
- Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Mistet all Nav-støtte
Nesten 150.000 mer i snittlønn
I gjennomsnitt tjener et Nito-medlem i privat sektor 655.668 kroner i året, per 1. oktober 2015. Inkludert bonus og provisjon er gjennomsnittslønnen 668.064 kroner.
Tilsvarende for et Tekna-medlem er 814.754 kroner.
En sivilingeniør i Tekna har dermed i snitt en årslønn som er 146.690 kroner høyere enn snittlønnen til ingeniørene i Nito.
I kroner og øre var lønnsveksten for Nito i gjennomsnitt 7452 kroner fra 2014 til 2015.
I Tekna var den gjennomsnittlige lønnsøkningen på 17.281 kroner.
- Les også: Fredrik har søkt 50 jobber uten å lykkes
Reallønnsnedgang
Med tanke på at konsumprisindeksen i samme tidsrom ligger på 2,3 prosent, er det ingen av gruppene som kommer spesielt godt ut med tanke på lønnsvekst i 2015.
Tekna-medlemmene går nesten i null i reallønn, mens medlemmene i Nito har en reallønnsnedgang på hele 1,1 prosent.
Markussen mener at årets lønnsoppgjør er et resultat av de utfordringene som er i arbeidsmarkedet.
– Nedbemanninger, færre oppdrag, skiftende tider, det er klart at det gjør at arbeidsgivere er mer forsiktig i lønnsoppgjøret. Det må vi også ta innover oss, og akseptere mindre oppgjør når økonomien er dårligere, forklarer han.
Han trekker også frem at Nito i 2015 hadde flere nulloppgjør enn de pleier å ha, altså oppgjør som ikke gir tillegg i lønn.
Tall fra en medlemsundersøkelse i Nito i august i fjor viste dessuten at 14,1 prosent av medlemmene har gått med på lønnsfrys i 2015. Videre har også 4,2 prosent av medlemmene gått med på lønnskutt.
- Fikk dårlig samvittighet: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
– Som forventet
Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg har tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad at tallene fra lønnsstatistikken til Tekna er som forventet.
– Tallene reflekterer utfordringene vi har i norsk økonomi akkurat nå. Spesielt det som skjer i olje- og gassnæringen, sier hun.
Hun mener lønnsveksten på 2,2 prosent for Tekna-medlemmer i privat sektor viser at systemet fungerer.
– Vi er med og bidrar når det er trangt i bedriftene. Da legger vi opp til moderat lønnsvekst for å bevare konkurransekraft og jobber. I gode tider får man igjen for det, sier hun.
Behovsundersøkelse: Dette legger de som ansetter ingeniører mest vekt på
