ØRLAND: Det ble en siste høymælt hilsen til flystasjonen og resten av Ørland-samfunnet da sju F-16 tok av med etterbrenner og deretter fløy i formasjon nordover mot sin nye hjembase - Bodø.
Mandag formiddag var det slutt både for 338 skvadron og for F-16-virksomheten på Ørland.
I baksetet på de den ene F-16B-toseteren satt sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, fløyet av oberstløytnant Ivar Magne Stene, den siste sjefen for 338 skvadron.
Som mange andre som sto oppstilt i hangaren denne formiddagen, kjente generalen på vemod, men er overbevist om at dette er helt riktig beslutning.
– Det er viktig at vi nå samler F-16-ressursene i Bodø og sikrer en robust skvadronstruktur der ut flyenes levetid, sier Skinnarland til Teknisk Ukeblad.
Levetida vil si ut 2021. Fra 2022 skal QRA-beredskap for Nato («Quick Reaction Alert») overtas av F-35 fra Evenes.
- Ikke artig men helt nødvendig: Den siste skvadronsjefen om slutten for F-16 på Ørland
I rute med F-35
Mandag formiddag var det oppstilling i Hangar D, som ble oppført i 1957, på basen der det kryr av nybygg. Der ble 338 skvadrons vimpel firet av Ivar Magne Stene og major Dag Husby, sjef for vedlikeholdsskvadronen, brettet sammen og overlevert til Skinnarland. Hun tok utgangspunkt i nettopp vimpelen i sin tale:
– Det gule lynet på svart bunn, «trønderskvadronen», «tigerskvadronen» eller det vi i Luftforsvaret helst bruker; «Åtteren». Det er en epoke som nå er over, sa luftforsvarssjefen.
Hun ga en kort gjennomgang av 338 skvadrons historie. Fra starten i 1954, oppsatt med F-84 Thunderjet, den gang var det kald krig og massiv gjengjeldelse det som gjaldt. Åtterens oppgave var å ta ut forhåndsdefinerte mål og støtte allierte fly med atomvåpen. Fra 1966 med F-5 handlet det om såkalt fleksibel respons, fortsatt offensive operasjoner og kontraluftoperasjoner. Gradvis ble fokus mer mot defensive operasjoner der målet var å forsinke sovjetiske angrep. Etter den kalde krigens slutt, deltok norske fly i strid igjen for første gang siden Andre verdenskrig.
– I Kosovo i 1999 var 338 skvadron i førersetet for det norske bidraget. Også Afghanistan i 2002, Libya i 2011 og senere «air policing»-oppdrag er en viktig del av skvadronens historie. Åtteren har evnet å være relevant, tilpasningsdyktig og har levert kampkraft i 65 år. Dere har all grunn til å være stolte, sa Skinnarland.
Hun minnet samtidig om at F-16-epoken ennå ikke er over. De har to-tre år igjen i Luftforsvaret og enda lenger hos mange av våre allierte. Med samling hos 331 skvadron får de det generalen kaller en sunn skvadronstruktur, mens Ørland kan fokusere fullt og helt på F-35.
Ørland er hjem for den nylig gjenoppståtte 332-skvadronen og TTT-skvadronen (testing, trening og taktikk) som flyr F-35. De får levert tre nye fly om et par måneder og ytterligere tre fly på senhøsten. Når 2019 går mot slutten, vil det være 15 F-35A på Ørland flystasjon og målet er å nå første operative evne (IOC), hvilket betyr at de nye jagerflyene skal kunne brukes operativt og være klare til å settes inn på skarpe beredskapsoppdrag eller i internasjonale operasjoner.
– Vi er i rute med å oppnå IOC innen utgangen av dette året, opplyser Skinnarland.
Fløy første F-16 til Ørland
I tillegg til hundrevis av nåværende ansatte, var det flere tidligere ansatte, men fortsatt med sterke bånd til 338 og F-16, til stede på arrangementet.
Deriblant tidligere 338-skvadronsjef Hans Magnus Lie. Han viser Teknisk Ukeblad loggboka fra da han 30. juli 1985 fløy flyet med halenummer 292 fra Rygge sammen med seks andre fly og dermed startet F-16-epoken på Ørland. Han var også blant de fire første nordmennene til å fly F-16 etter at det første flyet kom i januar 1980.
– Dette er en litt vemodig dag. Jeg har fortsatt sterke følelser for 338-navnet, og håper Luftforsvaret finner en fornuftig avdeling der dette etter hvert kan leve videre, sier pensjonisten med over 5.000 timer i jagerfly.
En annen veteran som deltok på arrangementet var Egil Omdal, med omtrent like mange timer i jagerfly. Også han karakteriserer det som en vemodig dag, men påpeker samtidig at han har vært med på å legge ned skvadroner tidligere, 334 og 718 og nå altså 338. Han er nå bosatt på Ørland med god utsikt til flystripa og flyene som de kommende årene skal dominere, F-35.
– Et fantastisk fly, ingen tvil om at det ble fattet helt rett beslutning, sier Omdal som selv fløy både F-84, F-86, F-104, F-5 og F-16.
- Ett år med F-35 i Norge: Skvadronsjefen er positivt overrasket over kampflyet
Fra seks uker til seks måneder
F-16 er i utgangspunket konstruert for å klare minst 8 000 flytimer. Gjennomsnittlig flytid på de norske skrogene har passert 6 000 timer.
Norge har til sammen 57 F-16. Ett av flyene har i rundt 15 år befunnet seg på Edwards-basen i California i USA. Det er lånt ut til EPAF-samarbeidet for uttesting av nye kapasiteter.
24 av de norske flyene tilhører det som kalles Block 10, mens 33 er F-16 Block 15. Allerede på 90-tallet fikk de 24 Bl 10-flyene nye vinger (tilsvarende Bl 15) og ny horisontal stabilisator (de var fra fabrikken utstyrt med mindre haleflate).
I etterkant er det anskaffet nye vinger, inkludert aktuatorer og forkantflaps (lef) også til Bl 15-flyene. Riktignok ikke 33 sett, men 24. Disse flyene vil være de siste som fases ut og vil fly sine siste oppdrag for Luftforsvaret fra Bodø i 2021.
Det er ressurskrevende å holde aldrende skrog i lufta. Major Dag Husby, sjef for vedlikeholdsskvadronen på Ørland, ga følgende bilde på hva 30 år har hatt å si:
– I 1989 brukte vi cirka seks uker på et hovedettersyn på F-16. Nå i 2019 bruker vi seks måneder, opplyste Husby som samtidig understreket at F-16 absolutt tilhører dem som eldes med stil.
Toseteren med halenummer 306 var et av de første sju flyene som kom til Ørland i 1985 og var mandag et av de siste sju til å forlate basen, med skvadronsjef Stene foran og generalmajor Skinnarland i baksetet.
– F-16-silhuetten, som for øvrig er noe av det vakreste som er skapt av menneskehånd, har vært synonymt med Ørland. I den grad det går an å bruke et slikt begrep på en militær avdeling, vil jeg si at 338 skvadron har vært en hjørnestensbedrift her, sa Ivar Magne Stene.
Han brukte også anledningen til å minnes de 14 som har mistet livet i tjeneste for 338 skvadron.
- Jubileum for et år siden: 40 år siden første F-16 ble levert - kan bli produsert i ti år til
