Utviklingen av nye produkter på dette området har vært med på å gjøre sjøfarten sikrere. Om lag 50 millioner kroner ble i 2000 gitt i støtte til et hundretall ulike maritime prosjekter. Prosjektleder Paul Sørensen i Norges forskningsråd sier at nær halvparten av disse prosjektene er relatert til maritim IKT. For hver offentlig krone tilført, regner Sørensen med at aktørene selv bidrar med tre kroner.
Bedre navigering
En rekke tiltak er satt i gang for å bedre sjø- og miljøsikkerhet langs norskekysten. Blant tiltakene er utvikling av elektroniske sjøkart, utbedring av fyr og merker, varsling av sjøforhold i farlige farvann, modernisering av lostjenesten og trafikkovervåking.
Et eget prosjekt, Maritimt informasjonsnettverk for sjø- og miljøsikkerhet, er kjørt i Forskningsrådets regi i perioden 1997 til 2000. I dette prosjektet er det utviklet et nettverk som skal gi optimal tilgang på informasjon om fartøy, last og seilingsforhold i forske farvann.
Av mer konkrete prosjektresultater kan nevnes elektronisk nettilgang til detaljert informasjon om vannstand, vær- og sjøforhold, integrasjon av elektronisk kart- og farledsdatabase, elektronisk innrapportering av skipsbevegelser og farlig last, utvidet informasjonstilbud fra trafikksentral til brukerne og elektronisk registrering av beredskapsinformasjon fra alle instanser i informasjonsnettet.
Prosjektet inngår som et element i den totale FoU-satsingen på det maritime området, som i tillegg blant annet omfatter:
- Fargis, som er sekretariat og styringsgruppe for samordning av alle aktivitetene.
- Systemarkitektur for maritime informasjonsnettverk.
- Maritimt informasjonsnettverk for fartøy.
- Norsk maritim geodata demonstrator.
- Strøm- og bølgeovervåking.
- EU prosjektene Poseidon, Echo, Vtmis-net, Waterman, Ippa og Corinav.
Satellittkommunikasjon
Norge har helt fra starten av Inmarsat i 1979 vært et foregangsland på maritim satellittkommunikasjon. Telenor inngikk nylig en kontrakt med Lockheed Martin om kjøp av Comsat Mobile Communications. Når dette kjøpet er godkjent, blir Telenor verdens største aktør innen satellitt-mobilkommunikasjon. Her utgjør maritim kommunikasjon fremdeles en dominerende del av trafikken.
– Vi har hatt en betydelig trafikkøkning over Eik jordstasjon de siste årene, sier Tore Hilde, direktør for satellitt-mobilkommunikasjon hos Telenor. – Med Comsat-kjøpet vil vi få kontroll over dekningen på alle verdenshav. Vi får dessuten stordriftsfordeler, som over tid vil resultere i et bedre og billigere tilbud til sluttbrukeren, sier Hilde.
Inmarsat, hvor Telenor nå har en eierandel på 15 prosent, har etter hvert også utviklet tjenester for fly og landmobile tjenester. For de sistnevnte er terminalene i dag på størrelse med en bærbar PC, og håndholdte terminaler vil nok også komme om noen år. Nera er en av aktørene på dette feltet.
– Inmarsat-trafikken over Eik ligger på 8 - 900 millioner kroner pr år. Størstedelen utgjøres fremdeles av tale, men datatrafikk overtar i stadig større grad. Rederne automatiserer sine systemer for vedlikehold, og alt administrativt om bord går over Inmarsat. Inmarsat er dessuten GMDSS-godkjent (Global Maritime Distress Safety System).
Nye IMO-krav
Det er også stor aktivitet på industrisiden innen maritim IKT. Store deler av industrivirksomheten er etter hvert gjennom diverse oppkjøp konsentrert i Kongsberg-gruppen.
Generelt går utviklingen innen denne produktsektoren mot et stadig større programvareinnhold. I tillegg kommer det krav fra International Maritime Organisation (IMO) om ferdsskrivere (VDR = Voyage Data Recorder), først på passasjerskip og deretter alle skip. Automatisk identifikasjonssystem (AIS) er et annet IMO-krav. Begge disse påleggene kan fungere som en katalysator for ytterligere IKT-produkter om bord.
Kongsberg Simrad AS har i løpet av den siste tiårsperioden etablert seg som en ledende leverandør av systemer for dynamisk posisjonering og fartøysautomasjon. I disse dager lanserer de sitt nye sikkerhetssystem AIM Safe.
Enklere for operatøren
– Basert på vår erfaring fra sikkerhetssystemer for olje- og gassproduksjon, henvender vi oss nå med AIM Safe i første rekke mot cruise- og LNG-skip. Systemet er utviklet i nært samarbeid med cruisenæringen, men produktene vil også være egnet for LNG-tankere, borerigger og boreskip, sier Håkon S. Mathisen, som leder sikkerhetsavdelingen hos Kongsberg Simrad.
Bak utviklingen av dette systemet ligger også nye IMO-krav. – Noe av grunntanken ved utviklingen har vært at det skal være lettere for operatøren å gjøre de riktige grepene i en presset krisesituasjon. De siste årenes teknologiske utvikling på mange ulike områder har etter hvert gjort situasjonen i kontrollrommet for kompleks og uoversiktlig. Vi vil med dette systemet være med å bøte på tidligere overdreven teknologikåthet, sier Mathisen.
Kongsberg Simrad vil blant annet benytte den forestående Nor-Shipping-messen til å markedsføre systemet. Markedet vil være både nybygg og utskifting av eksisterende sikkerhetsanlegg. De har foreløpig ikke inngått konkrete kontrakter, men Mathisen venter at mye vil skje i løpet av sommeren.
Undersak:
FoU-midlene til maritim sektor står ikke i forhold til næringens betydning, mener rådgiver for Rederiforbundet:
For lite til
forskning
Selv om mye penger brukes på maritim forskning og utvikling (FoU), er det lite i forhold til næringens størrelse og betydning for landet, mener assisterende avdelingssjef Egil Rensvik ved Marintek i Trondheim. Rensvik er også programrådgiver i Norges forskningsråd og Rederiforbundet.
Forskningsrådet bevilger årlig 37 millioner til maritim FoU, og Rederiforbundet bevilger ytterligere 15 millioner. Til sammen utgjør dette 30 prosent av tilskuddene på dette området, fordi industrien står for ytterligere 70 prosent. Beløpet dekker FoU innen skipsfart, utstyrsindustri og verftsnæringen. Skipsfarten mottar omtrent halvparten av bevilgningene.
Mer konsentrert
Rensvik peker på at innsatsen i det enkelte prosjekt er alt for liten. Svensker og finner er mye flinkere til å konsentrere seg om få store prosjekter. – Vi bør øke bevilgningene for å få større fokus, konsentrasjon og mer industrialisering av resultatene.
Han syns at norske forskere må bli flinkere til å tenke industrialisering helt fra starten i prosjektene, og å involvere bedrifter som vil ha nytte av dem. Bedriftene selv kan også bli bedre til å kontakte forskningsmiljøene og hente ut resultater. Industrien har vært gjennom en lang omstruktureringsprosess, og den har kanskje fokusert for mye på interne prosesser og for lite på nye muligheter.
Drift og logistikk
Drift av skip og logistikk er to viktige hovedområder for norsk maritim forskning. Moderne handelsskip har gjerne noen PC-er i et nettverk og satellittkommunikasjon til land. Systemene om bord knyttes til det landbaserte nettverket, og rederiets intranett spennes ut over de syv hav.
Marintek har i mange år jobbet med prosjekter som skal gi bedre informasjon om skipenes tekniske tilstand. Sammen med flere norske bedrifter er det utviklet teknologi for å overvåke skipenes driftsbetingelser. Selskapet Miros har utviklet en radar for å se og tolke bølgene rundt båten. Telenor Fiber benytter strekklapper og fiberoptiske sensorer for å måle belastinger på skip og last. Gjennom slik overvåkning er det mulig å måle områder for potensielle spekkdannelser og skader. Informasjonen kan benyttes til å endre kurs og hastighet for å redusere belastningen. Dataene overføres også til land og benyttes som grunnlag for bedre vedlikeholdsplanlegging.
– Slik tilstandskontroll og data fra maskineriet blir stadig viktigere for både rederiene og oppdragsgiverne, og de vil bli en del av kravene til å kunne dokumentere kvalitet på skipene, sier Rensvik.
Sikkerhet
Sammen med Kongsberg Simrad og Sjøkartverket har Marintek vært med på å utvikle Norsk Maritim Geodemonstrator. Prosjektet tar utgangspunkt i elektroniske sjøkart og supplerer skjermbildet med dynamiske data, slik som værforhold, rettelser til kartet, fyrlykter som ikke fungerer, og andre parametere.
– Dette prosjektet kan bidra til vesentlig bedre sikkerhet for skipsfarten. For lite midler for oppdatering av elektroniske karter fra Sjøkartverket har vært en begrensning for bruk av kartsystemene langs vår lange kyst, mener Rensvik.
Han peker også på den nye transponderen som er utviklet av den norske bedriften Kongsberg-Navia. Den sender ut informasjon om skipets posisjon, hastighet, kurs og eventuell farlig last til trafikksentraler og andre skip. IMO vil påby slike transpondere fra 2003.
Kompetanseutvikling
Interaktive læringssystemer er et nytt område som utvikler seg raskt innen skipsfarten. Seagull AS i Horten er kommet langt på området og tilbyr blant annet en rekke kurs på CD-ROM.
– Marintek jobber også med nye måter å drive kursvirksomhet over internett, sier Rensvik. Han tror forvaltning av medarbeidernes kompetanse vil bli stadig viktigere, både i supply- og handelsflåten, ikke minst fordi medarbeiderne stadig oftere trenger innføring i ny teknologi.
