Et nyutviklet stereometrisk bølgekamera kan stille stormen mellom verneinteresser og masseturisme i Nærøyfjorden.
Hvert år besøker nær en halv million turister Nærøyfjorden i Sogn. Alle besøk skjer med båt på den spektakulære fjorden, som i tillegg til å stå på Unescos verdensarvliste, også er del av et landskapsvernområde.
Men økende skipstrafikk kan bli en trussel mot verdensarven. Selv de nyeste og mest miljø- og klimavennlige katamaraner, som rederiet The Fjords har satt inn i turisttrafikk i dette området, skaper bølger.
– Bølger skapt av katamaranskrog gjør kanskje større skader i form av erosjon i strandsonen enn andre typer skrog, sier seniorforsker Torleif Lothe, som leder av forskningsstiftelsen Uni Research Polytec As i Haugesund. Men Lothe sier at det er for tidlig å konkludere om hvilke skader skipstrafikken er opphav til i den vernede fjorden.
Egenutviklet: Uni Research Polytec har utviklet dette stereometriske bølgekameraet for å kunne kartlegge bølgene i verdensarvfjorden i Sogn. Fra venstre instituttleder Torleif Lothe og seniorforsker Tony Oosterkamp.
Bilde: Thomas FørdeUni Research Polytec er engasjert av styret for landskapsvernområdet i Nærøyfjorden til å lage en rapport om disse forholdene.
– Vi vet at erosjonen i strandsonen skjer av naturlige årsaker som flo og fjære, vind og bølger. I tillegg kommer påvirkning fra bølgene skapt av skipstrafikken, sier ordfører i Aurland kommune, Noralv Distad, som også er styreleder for landskapsvernområdet.
– Før vi eventuelt setter i verk videre reguleringstiltak for båttrafikken, må vi sikre oss et solid faktagrunnlag, påpeker han.
- Bruker vind, sol og bølger: Undervannsdroner skal erstatte forskningsskip
3D-bilder av bølgene
Uni Research Polytec har utviklet et bølgekamera for å kunne framskaffe et best mulig bilde av bølgene i fjorden. Det stereometriske kameraet er satt sammen av to synkroniserte kameraer som er koblet i en master/slavekonfigurasjon.
– Dette gjør at vi får dybdesyn og kan beregne posisjonen til et objekt i 3D, sier Torleif Lothe. Han legger til at det dermed er mulig å regne ut avstanden mellom bølgene.
– Dessuten gir det nyutviklede kameraet grunnlag for å beregne bølgehøyden i et større område, sier han.
I starten forsøkte forskningsstiftelsen å legge ut isoporkuler i sjøen som måleobjekt i bølgene. Men ifølge Lothe viser det seg at skumtopper og skygger utgjør gode nok referanser for beregning av avstander.
Det stereometriske kameraet er brukt til å ta bilder av skipsbølger fra land og ved en senere anledning er det tatt bilder fra en av turistbåtene på fjorden. 3D-bilder blir da tatt 20 ganger i sekundet. Innsamlet materiale skal bearbeides og deretter forutsi hva som vil skje med bølger som skapes på fjorden.
Fartsbegrensning i et smalt parti av fjorden er allerede innført.
– Før eventuelt nye reguleringer blir tatt i bruk, må vi vite hva som skjer og hvorfor, sier Aurland-ordfører Bistad.
- Gigantplattform: Tåler jordskjelv, 44 minus og 18 meter bølger
Katamaran og erosjon
Torleif Lothe i Uni Research Polytec sier at det ikke nødvendigvis er fart som er eneste problemet.
– Det kan like gjerne være serier av bølger dersom flere skip følger tett på hverandre, sier lederen av forskningsstiftelsen.
Når det gjelder bølger fra katamaranskrogene til de nye store fartøyene hos rederiet The Fjords, sier Lothe at de ser ut til å være mindre skadelige i den forstand at de ikke er så krappe og knusende i møte med strandsonen.
Han legger til at katamaranbølgene ser ut til å skape mer langvarige bølger, som er uheldige med tanke på erosjon langs strendene.
Uni Research Polytecs skal ha fire eller fem målekampanjer i fjorden i år, og levere sin rapport neste år.
De største er utestengt
Nærøyfjorden er en terskelfjord hvor de største cruisebåtene ikke kommer inn.
Men mindre cruisebåter tar turen inn i fjorden, i tillegg til sightseeingbåter. Fjorden trafikkeres dessuten av lasteskip som henter stein fra virksomheten Gudvangen Stein, som ligger innerst i fjorden.
I dette landskapsvernområdet er det i dag liten bosetning og knapt noen aktiv landbruksdrift, men her er gamle naust- og hustufter, hjelpemurer for tidligere åkerbruk og en oppmurt gammel postveg langs deler av strandsonen. Nærøyfjorden er spesiell, blant annet fordi den har til dels sandstrender langs land og ikke bare stupbratte fjell som kaster seg ned i brådypet.
Varsling langs kysten
Polytec har gjennom flere år utviklet teknologi og systemer for bølgevarsling med Kystverket som oppdragsgiver. Bølgevarslingen på Barentswatch sine hjemmesider er nå så velutviklet at den er blitt landsdekkende, oppdateres fire ganger i døgnet med varsel for de neste 72 timer. Varselet gir prognoser for bølgehøyde, periode, og retning for farleder med passasjer- og annen kysttrafikk.
Det nye bølgekameraet som benyttes i Nærøyfjorden skal også brukes til å kalibrere og videreutvikle disse bølgevarselmodellene, som Polytec har utviklet for Kystverket.
