Nanocaps er en av drøyt 50 søkere til årets Oppdrift-stipend på en million kroner. Stipendet deles ut til et selskap innen grønn og bærekraftig innovasjon.
Inne i laboratoriene hos Universitetet i Sørøst-Norge i Borre utvikler selskapet unike superkondensatorer, det vil si kondensatorer med svært høy energitetthet.
I likhet med batterier lagrer disse energi, men det er likevel forskjeller.
Setter fart på elbil-ladingen
har en rekke fordeler. Mens batterier ofte trenger en time på å lade og gir en jevn strøm av energi over tid, gjør kondensatorer det på sekunder – noe som for eksempel kan være nyttig ved elbillading.
Samtidig er levetiden for kondensatorer veldig mye lenger og dermed gunstig for miljøet.
Selskapet mener teknologien de har utviklet også tar mindre plass, blir mer effektiv og miljøvennlig.
Per Øhlckers har forsket på kondensator-teknologi i en årrekke. Han fikk et stort gjennombrudd for fire år siden - etter 15 års intens forskning. Sammen med kolleger hadde han utviklet en spesiell folie av sammenkoblede karbon-nanorør – som av utseende kan minne om spaghetti. Resultatet er betydelig høyere energi- og effekttetthet enn det som finnes i dag. Folien kan lages på ruller som kan passe inn i eksisterende maskineri.
Elektroder og celler
– Nå lager vi elektroder og samarbeider med selskaper som lager celler, sier Øhlckers som i kjølvannet av gjennombruddet i 2021 opprettet selskapet Nanocaps fordi han innså at funnet kunne ha kommersiell verdi.
Selskapet har i dag produkter som de markedsfører og er i dialog med flere mulige partnere. Samtidig drives videreutvikling, med hjelp av et økende antall ansatte samt studenter ved universitetet.
Disruptiv teknologi i modent marked
– Vi kommer med ny og disruptiv teknolog til et modent marked. Det er på mange måter det motsatte av det de fleste oppstartsfirmaer gjør. Mange har en kjempefin ide, men som de selv må skape et marked for. Vi går rett inn i et marked verdt omkring fem milliarder dollar, sier påtroppende Nanocaps-sjef Egill Elvestad.
Nanocaps har kjørt med full fart framover, men også truffet på fartsdumper underveis.
– Vi har hatt utfordringer, men har kjempet oss gjennom dem. Nå er vi i ferd med å starte pilotproduksjon og vi har fått kontrakter, sier han.
Selskapet har i øyeblikket nok kapital til å fortsette oppbyggingen av teknologien og selskapet ut 2025.
– Vi begynner å få salgsinntekter, men vi trenger også produksjonsutstyr som koster rundt 10 millioner kroner per enhet, sier Elvestad som håper å hente 40-70 millioner kroner i frisk kapital neste år.
Prøvet og feilet på labben
– Det er dyrt å bygge maskinvare, men vi har allerede investorer, blant annet MTI Vekst, legger han til.
– Hvordan oppstod ideen?
– Vi prøvet og feilet på labben med ulike teknikker innen nanoteknologi. Blant annet brukte vi en teknikk med en «saksete» overflate. Det er viktig for en superkondensator å ha størst mulig areal på elektroden. Det var da vi kom vi over karbonnanorør som har den samme teknikken som vi kaller spaghetti. Hvis man putter nanorørene i hverandre blir det kjempestore arealer – og det hele ser ut som nettopp spaghetti, sier Øhlckers.
– Vi gjorde forsøk på dette. Vi fikk ikke til noe i starten, men så dukket ideene opp mens vi arbeidet. Til slutt fikk vi et gjennombrudd som vi nå har sikret patentbeskyttelse på, legger han til.
– Hvilke utfordringer har dere støtt på underveis?
– Det er verdt å nevne to ting. Det ene er å gå fra å være et vellykket eksperiment til å sette det i produksjon. Du hadde kanskje flaks i laboratoriet, og så får du problemer med å gjenta det.
– Nybrottsarbeid
– Det andre er at som pioner får man ofte masse problemer i fanget, som det har vært umulig å tenke seg til på forhånd. Med nybrottsarbeid vet man ikke alltid hva som venter av overraskelser, sier Øhlckers.
– Hva skal til for å lykkes?
– Man må angripe risiko. Hele tiden jobbe for å redusere risikoen, og tenke på hva det er som kan velte lasset eller stoppe utviklingen. Vi er opptatt av å nøste opp i disse tingene og løse problemene. Akkurat det spør og graver investorene veldig mye i. Heldigvis opplever vi at de lytter mer til oss nå, sier Elvestad.
– Det viktigste steget vårt nå er prototypene som vi tester og skal kvalitetssikre teknisk og sette i produksjon. Vi er gode på nanoteknologien, nå henger det på pakketeringen. Vi opplever at det meste går riktig vei, legger han til.
– Hva er det beste og det verste med gründerlivet?
– Det beste er at det er spennende å gå på jobb og få lov å drive med noe som du synes er veldig interessant. Da blir det veldig morsomt og så er det fantastisk når noe du har slitt lenge med brått løsner.
– Så er det jo fortvilende når ting ikke går som de skal. Da drar du hjem og surmuler og grunner på dette gjennom helga, så «gønner» du på fra mandag igjen.
Også rekrutteringsprosesser er givende. Man må finne ut hvem som passer inn og om de «ser lyset». Det var slik jeg rekrutterte Egill. Han så lyset etter hvert. Nå er han like entusiastisk som jeg er, sier Øhlckers. Elvestad bekrefter at han er blitt hektet.
– En verden jeg ikke visste fantes
– Dette er det mest spennende selskapet jeg har sett noen gang. Det representerer en verden jeg ikke visste fantes, og som man trenger elektronmikroskop for å se. Jeg har lyst til å ta en master i dette selv, men må nok nøye meg med det kommersielle, sier han med et smil.
– Hvor er dere om fem år?
– Da har vi høy produksjon av disse småcellene. Vi er verdensledende på smartkort og er en av de største på knappeceller. I tillegg har vi stor produksjon av elektroder på rull.
– Vi jobber også med å overta et bygg på campus som har tilhørt Redningsselskapet. Der ønsker vi å bygge et produksjonslokale for testing. Men de store volumene av produksjonen vil skje i utlandet, sier Elvestad.
