- Av Kjell Eikland, plusskunde og daglig leder i Eikland Energy AS
Solåret 2015 var strålende, med produksjonsrekorder og mange nye anlegg.
Kostnadene fortsetter å falle og driftserfaringene er positive. Anleggene går av seg selv.
Påstander om at solenergi ikke er "liv laga" i Norge er avvist og pendelen har endelig svingt til at solenergi også støttes av det offentlige.
Allikevel gjenstår det å få på plass en permanent plusskundeordning og betaling for elsertifikater, som er berettiget etter Elsertifikatloven.
Minimal variasjon
Det viser seg at årsproduksjon fra solstrøm nå er den mest forutsigbare kraftkilden i landet, uten behov for naturinngrep.
I mitt anlegg på 3800 watt som har vært i drift i fem år, det første "plusskunde"-anlegget i Norge, har årsproduksjonen variert med under 2.5 prosent.
Daglig produksjon varierer selvsagt, men det gjør også nedbøren i vannkraftsystemet.
Utbyttet i solstrømanlegg er også 15 prosent høyere enn hva papirforskere fortsatt hevder.
På NVEs hjemmesider står det at produksjon kan forventes å være 700-950 Wh per watt installert.
Mitt anlegg på nærmest flatt tak skulle være i nedre ende av dette, men produserer 900 Wh/Wp og dekker hele 35 prosent av årsforbruket. Det monner.
- Norges smarteste hjem? – Det er dette som blir hus-standarden i framtiden
Nye målere og nye systemer
I 2016 starter utrullingen av automatiske to-veis strømmålere i Norge for fullt, og skal være ferdig til 2019.
Med nye målere, ny Elhub og nye avregningssystemer blir innføring av solstrømanlegg svært forenklet.
Sanntidsdata vil føre til at nettnytten av solenergi blir fullt forstått og skape erkjennelse av at slike anlegg må bli en betydelig del av kraftsystemet.
I tillegg er egenprodusert solstrøm nå det mest effektive siste store skrittet for å tilfredsstille nye energikrav i bygninger.
Realiteten er at superisolering og avanserte styringssystemer er dyrt og vanskelig for folk flest.
Inneklimaet blir ofte ubehagelig, har det vist seg. Vinningen av energieffektivisering går opp i spinningen.
Billig og praktisk
Isteden er solstrøm en kostnadseffektiv og mer praktisk løsning for forbrukere, og som spiller på lag med kraftsystemet ellers.
Solstrøm er faktisk i kraftselskapenes interesse - selv om mange ikke har erkjent det enda.
Utviklingen gjør at nettselskapene må utvikle nyskapende tjenester og ta nye roller fremover.
Solstrømanlegg har egenskaper som letter utfordringen.
Plusskundeordning
NVE var fremsynt med sin plusskundeordning fra mars 2010. Det er en prøveordning som er frivillig for nettselskapene.
Etter mange utkast og høringer ser det ut til at den faste løsningen kommer fra 1. juli i år.
NVE har slitt med å innpasse småskala distribuert produksjon hos aktører uten såkalt "balanseansvar".
Løsningen ser ut til å bli pragmatisk, men det må fortsatt arbeides for at fjellet av formalisme og rapportering fra vannkraftsystemet og sentralnettet unngås.
Bl.a. må det bli en løsning på elsertifikatkompensasjon, der bare søknaden til NVE nå koster hårreisende 15.000 kroner.
Tidspunktet for solstrøm er kommet i Norge. "Take-off" har allerede funnet sted, men det kan ta enda flere år opp til marsjhøyde.
Med innføring av AMS, sentral eldatahub, nye aktøroppgaver og avregningsystemer fra i år kommer mange av de gjenværende premissene på plass.
Det viktige neste steget for å lykkes med oppstiget ligger i de kommende forskriftsendringene, og i NVEs skaperkraft.
