TUMENER

Debatten om ingeniør-mangel: Heia Kyllingstad!

Aker Solutions' etablering i Tromsø og utspillet til gründer Ståle Kyllingstad er eksempler på engasjement som kan gi flere ingeniører.

TRAGEDIE: - Jeg frykter at det vil komme flere kraftige overskridelser på andre felt, for det er ikke så enkelt å bygge på norsk sokkel som mange vil ha det til, sier Ståle Kyllingstad, styreleder i Norsk Industri og konsernsjef i IKM Gruppen.
TRAGEDIE: - Jeg frykter at det vil komme flere kraftige overskridelser på andre felt, for det er ikke så enkelt å bygge på norsk sokkel som mange vil ha det til, sier Ståle Kyllingstad, styreleder i Norsk Industri og konsernsjef i IKM Gruppen. Bilde: Anders J. Steensen
Tormod Haugstad
2. feb. 2012 - 07:13

Tormod Haugstad lederkommentarbanner 400px 1008110852.jpg Gründer og milliardær Ståle Kyllingstad pådro seg hissige reaksjoner da han nylig foreslo å innføre behovsprøvd utdanning for å dekke opp for mangelen på ingeniører.

Kyllingstad var ryddegutt i Nordsjøen da han bestemte seg for å bli petroleumsingeniør. Nå har han skapt 2500 arbeidsplasser i sitt oljeservice-selskap og trenger flere ingeniører, mekanikere og teknikere.

Kyllingstad mener at ungdommen ikke bør få studere hva de har lyst til, men at de skal styres hardere på utdanningsveien.

Både utdanningsminister Tora Aasland og Akademikernes leder, Knut Aarbakke, tok kraftig til motmæle.

Statsråd Aasland mener at tvang ikke hjelper og viser til at det allerede er for stort frafall i mange studier.

Dessuten er det iverksatt en rekke tiltak for å styrke realfagsutdanningen. Helt fra barnehagen og opp til universitetsnivå.

Ifølge Navs bedriftsundersøkelse fra i fjor høst er det hele 16 000 ledige stillinger innen ingeniør- og IKT-fag.

Derfor må mange bedrifter nå rekruttere teknologer fra utlandet for å dekke behovet.

Kyllingstad, som også leder bransjegruppen olje-gass i Norsk Industri, utløste en viktig debatt med sin klare tale.

Hans intensjon var neppe å snakke ned alt annet enn realfag, men å få fram at det i dag ikke er godt nok samsvar mellom antall studieplasser og yrker som mangler arbeidskraft.

Hos Samordna opptak er antallet studier nær doblet de ti siste årene, fra 713 i 2001 til 1309 i 2011. Det omfatter ikke toårige mastergrader.

Andre tall, fra Database for statistikk om høyere utdanning og Kunnskapsdepartementet, viser at vi har fått 350 - 400 nye studier i perioden 2009 - 2011.

Spørsmålet er om vi trenger så mange nye studier for å tilfredsstille behovet for mer spesialisert arbeidskraft.

Vi tror dette svekker de viktigste og største yrkesutdanningene og at terskelen for å starte nye fag er for lav. Hvorfor skal for eksempel Høgskolen i Hedmark drive med utdanning av personlige trenere på Bali?

Dagens utdanningssituasjon preges fortsatt av de prioriteringene som ble gjort på 80- og 90-tallet da økonomi, ledelse og administrasjon ble hausset opp i takt med medienes omtale av finanskjendisene.

Nå har denne trenden snudd. Med økonomisk krise i Europa og et Norge som står foran enorme investeringer i olje og gass, bergverk og havbruk, er det teknologiutvikling som er mantraet for å få suksess.

For å få flere teknologer må industrien selv engasjere seg for å øke antall studieplasser.

Et glimrende eksempel på hvordan dette kan gjøres er Aker Solutions' etablering i Tromsø.

Les også: – Færre ingeniører utdannes under Jens

Skuffet over manglende studieplasser

Vil ha flere ingeniører – for å holde lønna nede

– Ingeniører reduseres til teknikere







Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.