HANNOVER: Produktansvarlig ingeniør Eugen Geyer hos Continental AG i Hannover - Europas største produsent av bildekk - serverer en tøff påstand: - Gummihjulene er så bra som de kan bli. Skal komfort og sikkerhet økes ytterligere, må man bygge bedre veier!
Conti bruker årlig omkring 100 millioner Euro i forskning rundt gummiblandinger, veigrep, støy og annen ulyd.
Fagområdet NVH (Noise.Vibration.Harshness) krever sitt: To hele laboratorier er viet dette arbeidet.
Men så brukes da også folkene hos Conti som rådgivere for alle de store tyske bilprodusentene. Her avstemmes nye hjuloppheng, her utvikles nye gummiblandinger for krevende motoroppheng; bilfabrikkene leier timer og plass for å raffinere produktene.
En rask gjennomgang viste oss nye modeller fra så vel Audi som BMW og Mercedes, riktig nok under tette presenninger.
Forskningen på selve gummihjulene går i tre retninger: Dels skal de støye mindre når de ruller langs veien, dels skal de transportere mindre støy inn i bilen. Og så skal de jo gi godt grep, under alle merkelige føreforhold.
Selv på regnvåte norske fjellveier der innholdet av leire i toppsjiktet gjør veien såpeglatt, må sommerdekkene bite. Ikke skal de bli utslitt i løpet av sesongen heller, slik de mykere variantene gjerne ble før.
Datamaskinene gjør mye
Geyer forklarer at dagens datateknikk gjør at du nesten bare kan mate erfaringsdata og et godt FEM-nett (FEM=Finite Element Methode, databasert beregningsmetode) inn i maskinen, så gjør den resten.
– Kjør på belgisk ruglevei i hundre km/h, befaler du. Og datamaskinen kjører. Og viser i 3D hvor ille dekket har det. Det vris og vrenges i alle retninger. Det som slår en betrakter er: At det holder!
Like etter ”kjøres” dekket på en overflate som vi fra Norge har definert som dårlig norsk asfalt, ruglete, steinfylt og ujevn.
Brølet stiger og maskinen hevder at det eksterne støynivået nå har passert 70 dB(A). Samtidig stiger nivået på den direkte skadelige infrastøyen, lyd du ikke hører, men som går rett i hjernen og hjertet på deg. Det er da forskerne bryter ut:
- Nei, nå kan ikke hjulene bli stort bedre. Nå må dere få myndighetene til å bygge bedre veier!
Cord og gummimiks
Corden heter bæresjiktene i dekkene, de som virkelig gjør jobben mot veibanen, men du ser dem ikke.
De ligger gjemt under femten millimeter robust gummi. Corden lages av tøffe saker som karbonfiber, nylonduk og slanke stålvajere. Gummien er i sommerdekk gjerne laget av syntetiske saker som neopren og butadien. Men man knar også inn litt ”vintergummi”, et polyisopren som mykner det hele en tanke.
Byggeprosessen er hemmelig så det holder, der slipper vi ikke inn selv om vi aldri så mye kommer fra det store oljelandet i nord.
- Mønster, sier herr Geyer, - er noe man legger inn i gummihjul for å få vekk vannet på veibanen. Ellers er det slik at mønster stort sett bare skaper problemer, når det gjelder NVH. Derfor legges dagens mønster høyst assymetrisk inn i gummien, slik at du unngår blokker og slisser som samsvinger. Eldre dekk kan ha symmetrisk mønster og bråker ganske forferdelig. Datamaskinene har lært oss hvordan moderne mønster skal preges inn i gummien, sier han.
Og så ber han oss huske – og nevne – at dekk faktisk er ferskvare. Med årene mister de elastisitet, og dermed evnen til veigrep. Dessuten bråker de mye mer. Det han egentlig sier er: Skift dekk oftere!
