Enova deler ut 78 millioner til landstrøm: Bergen stikker av med det meste

Tirsdag offentliggjorde Enova at de deler ut i overkant av 78 millioner kroner til landstrømprosjekter.

Dette er Enovas sjette konkurranse med støtte til utbygging av landstrømanlegg.

Bergen Havn stikker av med brorparten av potten. De får 50 millioner kroner for å bygge ut landstrøm ved cruisekaiene på Skolten og Bontelabo.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Se hvordan ny teknologi sikrer en av Norges eldste jernbanebroer

I en pressemelding uttaler klima- og miljøminister Ola Elvestuen at Norge har sterke tradisjoner for å være først ute med avansert teknologi og smarte løsninger innen maritim sektor.

– Gjennom blant annet Enova skal staten være med å hjelpe innovative aktører som er villige til å ta risiko for å utvikle en mer klimavennlig næring, og trekke oss nærmere lavutslippssamfunnet. Jeg vil gjerne gratulere og berømme de som har stått på for disse gode prosjektene, sier han.

• Kristiansand var først ute: Europas største landstrømanlegg skal forsyne cruiseskip i august

Måles på brukspotensial vs beløp

Som i tidligere runder, er søknadene rangert etter det Enova vurderer som brukspotensialet til anlegget målt opp mot beløpet det søkes støtte om.

– Slik sørger vi for at vi får prioritert de mest kostnadseffektive prosjektene først, slik at samfunnet får mest mulig landstrøm igjen for pengene, sier Nakstad.

Bodø Havn er dem som får nest mest. For å bygge ut landstrøm på fire kaier får de i overkant av 17 millioner kroner.

I pressemeldingen hevder Nakstad at hele syv prosent av klimagassene fra sjøfarten stammer fra motorer som går mens skipene ligger helt i ro ved kai.

Alle anleggene som det når er gitt støtte til skal være i drift innen 1. juli 2020.

Landstrøm til cruise blir ofte veldig kostbart

Dette er første gang Enova gir støtte til anlegg for cruisetrafikk.

– Landstrøm for cruiseskip krever ofte meget høye investeringer fordi disse skipene gjerne har et mye større effektbehov. Samtidig er den totale brukstiden for dedikerte cruisekaier typisk kort sammenlignet med mange andre kaianlegg, sier Nakstad i pressemeldingen.

Til sammen gjør dette at landstrøm til cruise ofte blir veldig kostbare klimatiltak, heter det i meldingen.

– Derfor er det spesielt gledelig at Bergen Havn gjennom et samarbeid med kommunen og kraftselskapet BKK, har forberedt et godt prosjekt som nådde opp i konkurransen, sier Nakstad.

• Forrige Enova-runde: Disse 20 havnene får landstrøm-støtte

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: AI og autonomi forbedrer drift av industrielle anlegg

- Fritar verken havnen eller cruisenæringen

Havnedirektør Johnny Breivik sier tildelingen er svært gledelig, og helt nødvendig for at Bergen havn skal kunne sette i drift Europas største landstrømanlegg i 2020.

Bergen er Norges største cruisehavn, og den fjerde største cruisehavnen i Nord-Europa med 342 cruiseanløp i 2018.

I en uttalelse fra Bellona sier seniorrådgiver for skipsfart, Jan Kjetil Paulsen, følgende:

– Endelig deler Enova ut midler til dette og det er bra at dette gis til en havn med så stor cruisetrafikk som i Bergen. Men dette fritar verken havnen eller cruisenæringen fra å selv bidra for å få de nye løsningene på plass. Forurenserne må også stille opp for tiltak som er forutsetning for bærekraftig utvikling og lokal verdiskaping.

– I Stortingets klimastrategi for 2030 som ble vedtatt i mai i år, heter det at det skal etableres landstrøm i de største cruisehavnene innen 2025. Arbeidet må settes i gang raskt.

• 150 offshoreskip i opplag: Har satt fart i utbyggingen av landstrømanlegg langs kysten

Slitt med overoppheting

Bergen Havn har hatt problemer med landstrømanlegget sitt til hurtigruten siden det koblet seg på i februar i år.

På grunn av frykt for overoppheting har ikke Hurtigrutens skip som er klargjort for landstrøm, hatt muligheten til å koble seg på de 7-8 timene de ligger til kai i Bergen.

Leverandøren fikk installert nye vifter i november, og problemet skal være delvis løst.

Fagansvarlig for shipping i Bellona, Sigurd Enge, sa til TU i slutten av november at han ikke så på oppstartsproblemene for landstrøm til Hurtigruten som noen krise.

– Det er bare bra at de plukker bort barnesykdommene før tilsvarende anlegg skal monteres i de andre havnene Hurtigruten og Havila Kystruten skal anløpe i årene framover, sa Enge.

Både Trondheim og Tromsø har allerede fått støtte fra Enova til å bygge landstrømanlegg for Kystruteskipene. I tillegg har flere havner søkt.

– Vi må se dette i et langsiktig perspektiv og ikke dømme teknologien nord og ned. Det var innkjøringsproblemer også for batterifergen Ampere i 2015. Det er vel ingen i dag som mener batteriferger ikke er veien å gå? spurte han retorisk.

• Hurtigruten provoserte da de gikk bort fra internasjonal standard: Nå følger Enova etter