I januar ble det klart at Hurtigruten ønsker en spesiell plugg for så å si automatisk hurtigtilkobling av landstrøm.
Den foreslåtte løsningen er imidlertid ikke laget etter den internasjonale standarden for lavspentplugger beskrevet i IEC/PAS 80005-3.
Bruk av standard-plugger har frem til nå vært et krav for å få støtte fra Enova.
Men nå kan havner med Hurtigruteanløp likevel få støtte til å bygge ut landstrømanlegg med tilkobling som ikke er i henhold til internasjonal standard.
Enova har nemlig justert og lagt til et avsnitt i utlysningsteksten, skreddersydd for Hurtigruten.
- Industriaktører reagerer med vantro: Bestiller nye Kystvakt-skip basert på gammelt design
Vinn-vinn
Pluggen som er valgt av Hurtigruten er den samme plugg Color Line har valgt for alle sine ferger som legger til i Norge.
Det betyr at til- og avkobling gjøres så å si automatisk på et par minutter, kun styrt og overvåket av en person.
– Enovas endring av teksten er gledelig for oss, for havnene og for miljøet, sier konserndirektør for maritime operasjoner i Hurtigruten, Tor Geir Engebretsen.
Han sier at Hurtigruten er avhengig av en «plug-and-play»-løsning for å kunne ligge på landstrøm også i havner med kortere liggetid, og ikke binde opp mannskap til å koble av og på.
– Den foreslåtte løsningen ser ut til å tilfredsstille ønskene våre. Det er viktig for å få mer effekt ut av landstrøm-tilskuddene, sier Engebretsen.
Han mener miljøet er den store vinneren.
– Lokalt blir det mindre forurensning av helseskadelige stoffer og det blir mindre støy, sier Engebretsen.
- Full krise ved verftet: Forsvarets største skip ligger fortsatt i Sør-Korea
Tredje runde
Dette er tredje gang Enova inviterer til konkurranse om landstrømstøtte. Utlysningsteksten er denne gang endret på noen punkter, blant annet er maksimal støttesats satt ned fra 80 prosent til 90 prosent - og også hurtigkoblinger som ikke følger standarden kan få støtte.
Engebretsen sier at Hurtigruten ikke har fått noen kommentarer på at de krever en ikke-standardisert løsning.
– Det skjer mye spennende i utvikling av landstrøm om dagen. Flere enn oss vil trenge hurtig og automatisert tilkobling, sier Engebretsen, som ikke har hørt om tekniske problemer med NG3-løsningen.
Hurtigruten er i kontakt med flere havner som vurderer å søke om støtte i tredje runde. I første rekke er det havner som har hurtigruteskip til kai i en time eller mer. En av dem er Kirkenes i Finnmark.
Prosess i gang i Finnmark
Havnekaptein Maung San Lwin i Kirkenes sier at de har satt i gang en prosess for å vurdere om de skal søke Enova om støtte til landstrøm for Hurtigruten.
– Vi har etterlyst klare signaler om hva slags standarder som skal benyttes. Når Hurtigruten ber om en spesiell tilkobling, er det klart at vi må legge opp til det dersom vi søker, sier Lwin til TU.
Klargjøringen fra Enova gjør avgjørelsen lettere.
Enova har satt søknadsfristen til 31. mars med tildeling til sommeren.
Stortinget har også bedt om at hurtigrutehavnene tilbyr landstrøm.
Hurtigruten har liggetid på en time eller mer i følgende havner: Bergen, Molde, Ålesund, Trondheim, Brønnøy, Bodø og Kirkenes. Både Trondheim og Bergen har fått Enova-støtte. Bergen skal ha anlegget klart i april i år, mens Trondheim nå utarbeider anbudspapirene.
- Kapteinen tok med ny ferge på testtur i ekstremværet «Urd»: – Gikk over all forventning
Velprøvd
Endringene betyr at også Sandefjord havn kan søke som støtte til landstrøm med hurtigkobling for Color Lines nye Strömstad-ferge. Den skal nå bygges ved Ulstein Verft og settes i rute sommeren 2019.
Color Line tok i bruk landstrømsystemet til franske NG3 (den gang NG2) i 2011 da Kiel-fergene Color Magic og Color Fantasy ble koblet på landstrøm de fire timene skipene ligger til kai i Oslo.
På den tida fantes det ikke en internasjonal teknisk standard for landstrøm, verken for installasjoner eller tilkoblinger. Det gjør det nå.
Foreløpig finnes det ingen hurtigkobling som følger standarden. Hurtigruten tror det tvinger seg fram.
Det samme ga Enova uttrykk for under et møte med Norsk havneforening som diskuterte temaet tidligere i januar.
- Nå får Hurtigruten landstrøm i Bergen: – Vi hadde ikke tid til å vente. Det får bære eller briste
Tilleggstekst
Innspillene fra møtet og Hurtigrutens klare beskjed om behov for hurtigkobling, førte til den nye utlysningsteksten. Dette avsnittet er lagt til som presisering:
«Hurtigkoblinger er i dag ikke spesifikt omtalt i standardene, men kan være avgjørende for å få godt utbytte av et landstrømanlegg til skip med korte anløp. Dersom anlegg skal betjene rutegående samband, og det kan begrunnes at spesialtilpassede hurtigkoblinger utenfor standardene vil gi økt bruk og reduserte kostnader for havnene uten å påvirke sikkerhet og pålitelighet negativt, kan også disse aksepteres. Behovet for løsninger utenfor standard må særlig begrunnes, og dokumentasjonskrav knyttet til sikkerhet og pålitelighet vil øke.»
Enova opplyser at søknader som tilfredsstiller utlysningens kriterier vil bli rangert etter kWh-potensialet til anlegget, målt opp mot hvor mye støtte det er søkt om.
Søknadene rangeres etter størrelsen på denne brøken: Omsøkt støtte/kWh-potensial, jo lavere brøk jo høyere prioriteres søknaden.
KWh-potensialet er et estimat for anleggenes leverte energi, forutsatt at alle anløpende skip som potensielt kan betjenes av standarden kobles til anlegget. Det beregnes som gjennomsnittlig effektbehov per skip, multiplisert med fartøyenes potensielle tilkoblingstid i havn og summert for alle anløp av relevante fartøy i løpet av ett år.
Både norske og utenlandskflaggede fartøy i nasjonal og internasjonal fart kan inngå i anløpsstatistikken.
- Kystverket anbefaler bygging av Stad skipstunnel: Selv om den ikke er lønnsom
Fire snart klare
Hurtigruteskipene MS Spitsbergen, MS Polarlys, MS Kong Harald og MS Nordkapp er delvis klargjort for landstrøm, det vil si tavler og system for svitsjing mellom generator og landstrøm.
Om bord i hver av dem må det nå trekkes kabel fra tavler og fram til det sted NG3-pluggen skal installeres i skutesida.
Der må det skjæres ut en luke og selve pluggsystemet installeres. Det består av en hunplugg som skyves ut av skutesida og fisker opp og trekker inn hanpluggen, som er plassert i en liten konstruksjon på kaikanten.
– Vi vil klargjøre hvert av de fire skip så fort det lar seg gjøre. Det er om lag to til tre ukers jobb per skip, sa teknisk direktør i Hurtigruten, Frode Hernar, til TU i januar.
Hurtigruten kommer til å klargjøre ytterligere fire skip for landstrøm, men neppe i 2017.
- TU Ekstra (abo.): Rolls-Royce bruker Hurtigruten som utstillingsvindu
Skeptisk
Ragnar Gjørven har jobbet i mange år for å lage internasjonale standarder for høy- og lavspent landstrømsystem.
Han mener Hurtigruten og havnene er med på å undergrave det internasjonale standardiseringsarbeidet når de velger den franske NG3-pluggen, som er patentert.
I januar sa han til TU at Norge undergraver en standard vi selv har jobbet for.
– Norge sender et veldig dårlig signal når vi ikke følger standardene vi selv har vært med på å utforme. Dette undergraver alt som heter internasjonal standardisering, sier Gjørven.
Han er nå pensjonert, men ledet blant annet standardarbeidet i IEC på vegne av Norsk Elektroteknisk Komite og brenner fortsatt for standardisering.
- Fra september kreves det i alle nye skip: Den norske løsningen er den eneste som er godkjent i USA
Norsk innsats
Norges Elektrotekniske Komite (NEK) ser at det kan være behov for en automatisert versjon av standardpluggen.
NEK er derfor i ferd med å kartlegge det norske markedets interesse for å utvikle en internasjonal standard for automatisert landstrømstilkobling. NEK ser muligheter for norsk industri.
- Det er samfunnsøkonomisk fornuftig og god industripolitikk å benytte seg av internasjonale standarder sier Arild Røed, som er sekretær i IEC TC 18 (International Electrotechnical Commission) og fagsjef i NEK, Norsk Elektroteknisk Komite.
Samtidig erkjenner Røed at standardisering tar utgangspunkt i innovasjon, og at nye løsninger ikke kan standardiseres før de eksisterer.
- Batterier til elferger: Miljøbelastningen er spart inn etter 1,4 måneder
Besøkelsestid
– Vi mener at norsk næringsliv i størst mulig grad bør basere seg på internasjonale standarder for å øke sin konkurransekraft med tanke på eksport av tekniske løsninger og produkter. Norsk industri kan være med og påvirke ved å bidra med nye, automatiserte løsninger, sier Røed.
NEK har ansvaret for følge opp landstrømstandardene, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.
IEC TC 18 har samlet de største internasjonale standardiseringsorganisasjonene i verden, IEC, ISO og IEEE i en felles arbeidsgruppe (TC18 JWG28) for å utvikle standarder for landstrømstilkoblinger. Medlemmene av arbeidsgruppen kommer fra hele verden og representerer ulike regionale behov.
– Arbeidsgruppen har foreløpig konsentrert seg om elsikkerhet og om å beskrive de manuelle løsningene, men utgjør definitivt en aktuell arena for å videreutvikle standardene for automatiske løsninger, sier Røed til TU.
- Slik blir de nye Hurtigrutene: – Nå går Norge i tet igjen, akkurat slik Amundsen og Nansen gjorde
