Hvordan skal verden skaffe seg nok energi samtidig som klimautslippene blir kraftig redusert?
Det er ett av de viktigste spørsmålene på klimatoppmøtet i Glasgow, COP26.
Enkelte land og forskere mener at atomkraft er veien å gå. Kritikere derimot frykter at prisen blir altfor høy. For avfallet som atomkraftverkene etterlater seg, må lagres i tusenvis av år.
Likevel taler tilhengerne av atomkraft stadig høyere og mer selvsikkert om at det er denne energiformen som gir størst håp om at vi vil kunne få klimaendringene under kontroll. Flere av dem er klimaforskere og miljøeksperter.
Argumentet er at utslippene fra atomkraftverk i liten grad skader kloden. De mener også at atomkraft er tryggere enn nesten alle andre energikilder.
Atomulykker er skremmende, men svært sjeldne, mens forurensing fra kull og andre fossile energikilder, fører til død og sykdom hver eneste dag, sier de.
– Mer skremmende uten
– Omfanget av hva den menneskelige sivilisasjonen forsøker å gjøre de neste 30 årene, er svimlende, sier Matt Bowen, en forsker ved Center for Global Energy Policy ved Columbia-universitetet.
– Det vil være langt mer skremmende hvis vi utelater nye atomkraftverk, og enda mer skremmende hvis vi bestemmer oss for å stenge atomkraftverkene helt, mener han.
På klimatoppmøtet i Glasgow jobber mange regjeringer for at atomkraft ikke skal være med når framtidens energistrategi legges. I EU derimot, diskuterer landene hvorvidt atomkraft bør defineres som «grønn». I så fall vil EU trolig satse milliarder av euro på atomkraft de neste årene.
Det kan også føre til at flere andre land følger i EUs fotspor.
Tyskland sier nei
Men hva med alt avfallet?
Reaktorer over hele verden produserer hvert år tusenvis av tonn med svært radioaktivt avfall. Det kommer i tillegg til avfallet som allerede finnes etter flere tiår med atomkraft, som har gitt strøm til både husholdninger og fabrikker.
Internt i EU står Tyskland i spissen for blokken som overhodet ikke ønsker å regne atomkraft som «grønn». Frankrike leder motsatt fløy og får blant annet drahjelp av USA, Kina og Japan, som alle ser ut til å satse mer på atomkraft.
Frankrike er også verdensledende i avfallsindustrien knyttet til atomkraftverkene. Et viktig anlegg ligger i en skog ved landsbyen Soulaines-Dhuys nordøst i landet. Hit ankommer lastebil etter lastebil med atomavfall som presses ned i sylindere av betong eller stål. Deretter blir de stablet i lagre som forsegles med sand og enda mer betong.
Skaper frykt
De som har ansvaret for avfallshåndteringen, vet at avfallet skremmer.
– Jeg kan ikke kjempe mot folks frykt. Min rolle er å garantere innbyggernes sikkerhet og miljøet til arbeiderne på stedet, sier talsmann Thierry Pochot i den statlige etaten Andra.
Lagrene inneholder 90 prosent av Frankrikes radioaktive avfall med lav eller medium aktivitet, deriblant verktøy, klær og annet materiell knyttet til atomreaktorer og vedlikeholdet av dem. Anlegget er ment å kunne lagre avfallet i minst 300 år. Da skal radioaktiviteten være redusert såpass at det er på samme nivå som ellers i naturen.
Når det gjelder brukt atombrensel, som potensielt kan ta livet av mennesker og dyr i titusener av år, jobber Frankrike med å etablere et permanent, underjordisk oppbevaringssted under mais- og hveteåkre utenfor landsbyen Bure, som ligger i det samme området.
Om lag 500 meter under jordoverflaten graver arbeidere tunneler og tar prøver av leire og granitt. Målet er å dokumentere at dette er et trygt sted å lagre atomavfall i mange generasjoner framover. Lignende anlegg er også under utvikling i andre land.
Avfallseksport
Hvis stedet blir godkjent av franske myndigheter, skal det fungere som lager for om lag 94.000 tonn av det mest radioaktive avfallet, opplyser geologen Audrey Guillemenet, talsperson for det underjordiske laboratoriet.
– Vi kan ikke etterlate dette avfallet i lagre på overflaten, der det er nå. Det er trygt, men ikke bærekraftig, sier hun.
Men oppbevaringen koster. Anslaget ligger på 25 milliarder euro, i tillegg vil det koste enda mer å bygge nye atomkraftverk. Det er en av grunnene til at mange er kritiske. Over hele Bure er trafikkskilt overmalt med graffitien «slutt på atomkraft», og i det største veikrysset har aktivister slått leir.
Fransk atomindustri blir dessuten anklaget for å sende atomavfall til andre land, samt for å skjule sikkerhetsproblemer ved landets atomkraftverk, anklager som industrien selv avviser.
Nylig demonstrerte aktivister ved havnen i Dunkerque, der resirkulert uran ble lastet på et skip til St. Petersburg i Russland.
Kerry endret mening
Likevel er det nå flere framstående forskere som ønsker seg satsing på atomkraft. De viser til at atomkraft har spart atomsfæren for om lag 60 milliarder tonn med karbondioksid som ellers ville ha blitt sluppet ut fra fossile energikilder.
USAs klimautsending John Kerry sier han har endret oppfatning ettersom behovet for å kutte utslipp er blitt så prekært.
Den pågående energikrisen gir atomkraft-tilhengerne nok et argument. Med stigende olje- og gasspriser i blant annet Europa har Frankrikes president Emmanuel Macron proklamert at tiden er inne for både fornybar energi og atomkraft.
Men avfallet, det forsvinner ikke.
For å gjøre avfallsdeponiene mindre skremmende for lokalbefolkningen, inviterer Andra blant annet skoleelever på besøk. De får vite at forskerne tar høyde for alle mulige farer, revolusjoner, ekstremvær, ja, selv en ny istid.
– Uansett hva som skjer i Glasgow, om vi velger å satse på atomkraft eller ikke, så må vi finne en løsning for håndteringen av avfallet som menneskeheten allerede har produsert, sier Audrey Guillemenet.
