Neste sommer kommer et skip med skumle intensjoner inn mot Drammen Havn. Vanligvis ville skipet bare kunnet cruise inn til kai uten at noen fatter mistanke om sabotasje eller terrorisme. Men denne dagen er ny teknologi installert rundt Svelvikstrømmen. Teknologi som skal revolusjonere sikkerheten til sjøs.
– Alle skip som skal inn til Drammen, må gjennom dette smale sundet, et perfekt sted for å teste hydrofon-teknologien under vannoverflaten, forteller førstelektor ved USNs institutt for maritime operasjoner, Per Haavardtun, som står bak det fiktive dramaet.
Hydrofonen bruker akustikk til å kartlegge og gi bilder av elementer som befinner seg under vann. Forskerteamet ved USN er allerede godt i gang med å utvikle teknologien, som en del av det internasjonale prosjektet Smaug (Smart Maritime And Underwater Guardian).
Deteksjonsutstyr under vann
Ved hjelp av akustiske skannere, kunstig intelligens og selvkjørende droner over og under vann skal man nå få kontroll på et sårbart område som tidligere har vært så å si ubevoktet.
Smaug er et samarbeid mellom en rekke europeiske aktører. USN er ansvarlig for anti-sabotasjearbeid, ved bruk av sonarteknologi som gjør det lettere å «se» under vann.
Forskerne ved USN samarbeider blant annet med Drammen Havn. Og neste år skal altså teknologien de jobber med, testes i et actionfylt scenario til sjøs.
– Her skal vi oppleve hvordan dette fungerer i en realistisk situasjon. Skipet kjører som vanlig gjennom Svelvikstrømmen, men nå er det lagt ut deteksjonsutstyr under vann som skanner overflaten på skipet, forteller Haavardtun.
Om noe er unormalt, sendes automatisk beskjed til droner som går ut og undersøker videre. Dersom skipet vekker tilstrekkelig mistanke, blir det stoppet før det legger til kai. På den måten får politi eller tollere mulighet til å undersøke nærmere.
Lite sikkerhet til sjøs
– Drammen Havn er framoverlente i en verden der dette blir stadig mer aktuelt. Fra EU hører vi et ønske om at alle havner skal ha tilgang til denne typen systemer. Det kan også bli høyere krav om tiltak for å øke sikkerheten fra sjøsiden, sier Jon Herman Ulvensøen.
Han er prosjektleder for innovasjonssenteret på USN og en del av forskerteamet som deltar i det Smaug-prosjektet.
Ulvensøen trekker fram nylige eksempler, som sabotasjen av gassledningen Nord Stream og beslaget av 100 kilo kokain festet til skroget på et skip i Kvinnherad, som viser en flik av en virkelighet vi vet lite om. Undervannskriminalitet er vanskelig å oppdage og krever et motsvar i form av innovativ teknologi.
Nytt deteksjonsutstyr vil kunne avdekke trusler før skipene laster av eller får mulighet til å dumpe ulovlig last rett i vannet. Et avansert kunstig intelligens-system skal klassifisere skip og integreres i droner.
– I dag finnes det ingen god metode for å kontrollere skip før de kommer inn til kai, forteller Ulvensøen.
Bilder av lyd
Grunnen til at undervannslivet er så mystisk, er først og fremst at det er vanskelig å se noe der.
– I dag vet vi faktisk mer om overflaten på Mars enn vi vet om havbunnen vår, sier Karl Thomas Hjelmervik, førsteamanuensis ved fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag.
Det holder ikke med kamerateknologi for å løse den utfordringen. Da må man tenke nytt:
– Ved å bruke akustikk for å danne bilder får vi mye lenger rekkevidde, forklarer Hjelmervik, som også har en doktorgrad i akustikk og signalbehandling.
– Akustikken fra høyfrekvente lyder gir oss detaljerte bilder ved å skanne overflaten på for eksempel skipsskrog. Da kan vi oppdage om det er noe unormalt som bør følges opp, sier han.
Teamet på USN jobber med forskjellige typer teknologi som fungerer sammen med akustikkbildene, i samarbeid med blant annet norske Maritime Robotics. Kunstig intelligens analyserer data fra skanningen, og selvkjørende droner bistår både over og under vann.
– Det er mye lettere å skjule noe under vann enn å finne det som skjules. Vi må svare på sikkerhetstrusler ved å bruke teknologi og utvikle nye metoder, sier Hjelmervik.
Parasittsmugling
Nylig ble rettssaken mot smuglerne som forsøkte å frakte over 100 kilo kokain inn til Norge, avsluttet. Den verdifulle lasten hadde vært festet til skroget til et brasiliansk lasteskip som la til kai i Kvinnherad i april 2023. Pakkene ble hentet av dykkere og sendt videre i bil. Hadde det ikke vært for at tollere fattet mistanke til en mann på vei inn i landet med bilen full av dykkerutstyr, og uten noen god forklaring på hvorfor, ville beslaget kanskje aldri blitt gjort.
I etterkant har politikere gått ut og kalt norske havner for åpne mål. Statsadvokat Benedicte Hordnes fortalte i rettssaken at det er en kjent sak for politi og toll at det smugles narkotika fra Sør-Amerika under vannlinjen i vanntett bager, såkalt parasittsmugling. Ofte uten at mannskapet er klar over at det skjer.
– Det er mye fokus på å kontrollere konteinere som lastes i havn, men det er ingen muligheter for å kontrollere det som er under vann. Det smugles stadig mer på denne måten, og mørketallene er trolig store, mener Jon Herman Ulvensøen.
Artikkelen ble først publisert på usn.no
