Magre bevilgninger over de siste fire årene har resultert i at det ikke lenger er midler til å utlyse nye prosjekter under Demo 2000.
– Vi har kun penger til å gjennomføre de prosjektene som er i gang. Uten økte bevilgninger vil det være vanskelig å videreføre Demo 2000, sier Morten Wiencke til Teknisk Ukeblad.
Viktig i nedgangstider
Demo 2000 ble instrumentet som hjalp norsk leverandørindustri til å realisere mange av sine ideer.
Programmet ble etablert for ti år siden, da det var en krise ikke ulik den vi ser i dag i oljeindustrien, dvs. ingen nye prosjekter på gang på grunn av frykt for lav oljepris.
Demo 2000 er ikke et forskningsprogram, men en ordning for at leverandørindustrien skal kunne utprøve ny teknologi i pilotanlegg ute på norsk sokkel under reelle forhold. Det har også vært gjennomført prosjekter på engelsk sokkel.
Spleiselag
I prinsippet er Demo 2000 et spleiselag hvor staten gjennom Olje– og energidepartementet (OED) bidrar med 25 prosent av finansieringen av pilotinstallasjonen, mens leverandørindustrien deltar med 25 prosent og oljeselskapene med de resterende 50 prosent.
Gjennom de ti årene som ordningen har eksistert er det derfor gjennomført prosjekter med verdier på flere milliarder kroner.
Sammen med Petromaks-programmet er Demo 2000 nøkkelen til å nå målene som er fastsatt i Stortingsmelding 38 (2003 – 2004) Om petroleumsvirksomheten, hvor Stortinget ga sin tilslutning om å nå målene med den langsiktige utviklingsbanen.
Noe som vil sikre staten ekstra verdiskaping på i dag rundt 4000 milliarder kroner.
Verifisert mye ny teknologi
Ordningen har vært svært vellykket, og en rekke av nyvinningene som er gjort er utprøvd gjennom Demo 2000.
Det gjelder undervannsseparasjon, undervanns-kompressorteknikk, flerfasepumper, nye løsninger for boreutstyr, bedre vannrensingssystemer, nye sensorer og så videre.
– Norsk leverandørindustri har meget godt omdømme internasjonalt. Det skyldes at de to dominerende oljeselskapene på sokkelen, Statoil og Hydro, har vært villige til å teste ut ny teknologi. Dermed er det vist overfor mer konservative selskaper at teknologien virker. En viktig faktor i dette har vært piloteringen som er gjort gjennom Demo 2000, sier styreformann i analyseselskapet Douglas Westwood, John Westwood til Teknisk Ukeblad
Skapt arbeidsplasser
Han legger vekt på at mange av de store internasjonale selskapene innen leverandørindustrien har sine utviklingsavdelinger i Norge.
– Dette er svært viktig for å sørge for at leverandørindustrien forblir i Norge. Det er her kunnskapen sitter. Dersom ordninger som Demo 2000 forsvinner, vil det bli vanskeligere å prioritere pilotprosjekter. Da vil også kunnskapen og norsk industris konkurransefortrinn forsvinne. Å beholde ordninger som Demo 2000 er svært viktig for å utvikle ny teknolog, særlig nå når oljeindustrien går ut på dypt vann og inn i Arktis, sier Westwood.
2
CO viktigst
– Jeg kan ikke si noe om budsjettet for neste år. Men vi må satse kraftig på forskning og utvikling fra de private aktørene. Staten må være en pådriver, sier statssekretær i OED, Robin Martin Kåss (Ap) til Teknisk Ukeblad.
Kåss understreker at regjeringen ser kompetanse om en viktig ressurs.
– Vi må være best innen teknologi og kompetanse, sier han uten å love noe til Demo 2000.
Kåss forteller at regjeringen prioriterer forskning innen karbonfangst og lagring, slik at dette på sikt kan bli kommersielt. Oljeforskningen kommer ikke like høyt opp på agendaen.
– Vi skal være ledende på klima og klimateknologi, sier Kåss.
Ber om mer penger til forskning
I et brev til regjeringen ber Norges forskningsråd om en ekstrabevilgning på 100 millioner kroner ut over det opprinnelige budsjettforslaget de har bedt om tidligere i budsjettprosessen.
– Vi ønsker å bruke pengene for å øke den offentlige finansieringsandelen i samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskningsmiljøer innenfor de deler av industrien som fortsatt er særlig utsatt, sier administrerende direktør Arvid Hallén. I første rekke dreier dette seg om eksportrettet, vareproduserende industri, leverandørindustri til petroleum, havbruk og matproduksjon, bioteknologi, prosessindustri og i økende grad IKT.
– Dette er bransjer som merker svikten i markedene og hvor forskning og utvikling er viktig bidragsyter til framtidig konkurranseevne, fortsetter Hallén.
