KONGSBERG: For et par måneder siden inngikk Kongsberg sin største forsvarsavtale noen gang. Selskapet skal levere fjernstyrte våpenstasjoner og tårn til Qatar for rundt 15 milliarder kroner.
Nå kan det ligge an til at konsernet igjen går til topps i en konkurranse i samme skala. I løpet av de nærmeste ukene skal det avgjøres om US Navy skal utstyre sine nyeste fregatter med langtrekkende missiler fra Kongsberg.
Direktør Thomas A. Kennedy i Raytheon, Kongsbergs amerikanske partner, tror dette blir et endelig et gjennombrudd for Naval Strike Missile (NSM).
– Jeg er meget optimistisk. Jeg er overbevist om at vi har en meget sterk kandidat i Kongsbergs ypperlige missil, sier Kennedy til Teknisk Ukeblad.
- Kan bli ny gigantkontrakt: Kongsbergmissil skal ligge best an til å bli brukt på 60 nye amerikanske fregatter
Både marine og hær
NSM er kandidat i konkurransen som kalles «Over The Horizon Weapon System» (OTH WS) som i utgangspunktet handler om å øke kampkraften på fartøyene som kalles «Littoral combat ship» (LCS).
LCS-fartøyene finnes i to varianter som bygges parallelt: Freedom-klassen fra Lockheed Martin og Independence-klassen fra Austal USA. I dag har de kun kortholdsvåpen, ingen sjømålsmissiler.
På Surface Navy Association’s årskonferanse i januar kom det fram at missilet som velges i OTH også skal brukes på neste generasjon multirollefregatter, FFG(X), som blir litt større, raskere og mer bestykket.
Mens Raytheon og Kongsberg leverte sitt tilbud i OTH-konkurransen i juni i fjor, gikk de store konkurrentene Boeing og Lockheed Martin offentlig ut og fortalte at de vurderte å ikke delta med sine Harpoon- og LRASM-missiler.
– Vi tar ikke dette for gitt. Uansett har vi lagt fram et meget konkurransedyktig tilbud, så får vi se hva som skjer, sier Kennedy.
Det er ikke bare den US Navy som vurderer NSM. Det gjelder også US Army.
Om et par måneder skal NSM demonstreres i rollen som kystartilleri, slik det også brukes til i Polen. Det skjer under Rimpac 2018 («Rim of the Pacific Exercise», verdens største marineøvelse) der til sommeren skal U.S. Army Pacific (USARPAC) senke et skip med et NSM skutt fra land.
- – Fjær i hatten, sier Kongsberg-sjef: USA skal teste norsk kystforsvar i Stillehavet
Erstatter for Harpoon
Kennedy kan ikke si noe om antall fartøy NSM er aktuell for. Dette er dessuten noe som har variert opp gjennom årene ettersom LCS-programmet har blitt endret. Og neste generasjon fregatt er det ennå ikke vedtatt noe budsjett for. Men det kan i første omgang være snakk om rundt 60 skip (40+20). Raytheon-sjefen forklarer det potensielle volumet slik:
– Missilet som nå velges, skal erstatte Harpoon II som det er bygget over sju tusen eksemplarer av. Jeg tror det kan bli behov for sju tusen NSM-missiler også, sier han.
Sjømålsmissiler ble i stor grad nedprioritert i mange land etter den kalde krigens slutt. NSM-programmet regnes som en av få nyvinninger, selv om det også er gjort videreutvikling på andre missiler som Exocet, RBS15 og nevnte Harpoon.
.png){kind=logo}
Dersom Raytheon vinner fram, vil det være med amerikanskproduserte missilsystemer, der NSM sluttmonteres, integreres og testes i Tucson, Arizona, mens utskytingskassene produseres på fabrikken Louisville, Kentucky og ildledningssystemene lages i Arkansas.
Dette vil skape redundant produksjonskapasitet og skal ifølge partnerne skape og sikre arbeidsplasser på begge sider av Atlanteren.
50 år med samarbeid
Kennedy besøkte Kongsberg mandag for å markere 50-årsjubileet for samarbeidet mellom Kongsberg og Raytheon. Han hadde med seg en delegasjon på 16 kolleger som fløy et av selskapets egne fly til Torp Sandefjord lufthavn og deretter ble frakter nordover i en kolonne svarte limousiner. En viss kontrast til den vanligvis meget folkelige stemninga som regjerer på kongsberghovedkvarteret.
Raytheon er verdens største missilprodusent. Selskapet, med hovedkvarter i Waltham i Massachusetts, har 64.000 ansatte og omsatte for 25 milliarder dollar i fjor. Dr. Thomas A. Kennedy startet som radarutvikler i Raytheon i 1983 og har vært øverste sjef i fire år.
Kennedy forteller til Teknisk Ukeblad at han ikke bare er på Kongsberg for å feire. Det er gjennomføres også en rekke forretningssamtaler.
– I tillegg til OTH-konkurransen har vi diskutert luftvernet Nasams, der vi også ser flere nye muligheter framover, opplyser han.
- Rift om Nasams: Norsk luftvern har fått to nye brukerland på fem dager
Startet med Sea Sparrow
Forholdet mellom Kongsberg og Raytheon går tilbake til 1968 da USA, Norge, Italia og Danmark gikk sammen om å utvikle det som ble RIM-7 Sea Sparrow - et luftvernmissil hovedsaklig beregnet på å beskytte skip mot sjømålsmissiler.
Kongsbergs oppgave var å integrere minidatamaskinen SM3 i ildledningssystemet og levere den avanserte sokkelen til målbelysningsradaren.
Sea Sparrow ble tatt i bruk i 1975, blant annet på de fem fregattene i Oslo-klassen fram til de ble avløst av Fridtjof Nansen-fregattene som er utrustet med det videreutviklede RIM-162 ESSM («Evolved Sea Sparrow Missile»).
Siden har båndene mellom Kongsberg og Raytheon bare blitt sterkere. Først via samarbeid på luftvernet Norwegian Adapted Hawk (NOAH) på 1980-tallet og deretter gjennom partnerskap på luftvernet NASAMS («Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System») på 1990-tallet og siden på missilene NSM og JSM («Joint Strike Missile») i 2014/2015.
Det siste samarbeidet handler om å integrere panservernmissilet Javelin på den fjernstyrte våpenstasjonen Protector.
Eksportmuligheter
På markeringen mandag ble det understreket at alt ligger til rette for minst 50 nye år med tett samarbeid. Nasams er i kontinuerlig utvikling og vinner stadig nye kontrakter, og missilprogrammene NSM og JSM befinner seg fortsatt i barndommen. Kvalifiseringsprogrammet på JSM skal sluttføres i løpet av året, og etter at det at missilet er integrert og klart til bruk på norske F-35A kan Luftforsvaret erklære full operativ evne med de nye kampflyene i 2025.
Foreløpig er det ikke flere enn Norge som har bestilt JSM, men det har i årevis vært tett dialog med mange nasjoner. En av dem er Australia, som i over to år har samarbeidet med å legge til søkerkapasitet på missilet. En annen er Japan, som før jul i fjor annonserte at de for første gang vil anskaffe langtrekkende missiler, deriblant JSM, og nå har gjort plass i forsvarsbudsjettet til en kommende bestilling.
NSM er så langt solgt til Polen, der det brukes til landbasert sjøforsvar, og til Malaysia, som skal bruke dem på sine seks nye LCS-skip. I tillegg er våpenet valgt av Tyskland som sammen med Norge skal videreutvikle et felles missil, basert på NSM, som på sikt vil gi identiske missiler i begge lands sjøforsvar.
Når det gjelder Nasams, vant Kongsberg og Raytheon to nye eksportkontrakter i fjor høst, til henholdsvis Litauen og Indonesia. Dersom forhandlingene går etter planen, blir det Nasams-kontrakt med Australia neste år. Da vil det være hele 14 Nasams-brukere i verden. Komplette systemer er fra før kjøpt inn av Norge, USA, Finland, Nederland, Spania, Chile og Oman. I tillegg benytter Hellas, Sverige, Tyrkia og Polen Nasams-komponenter.
Nasams er i kontinuerlig utvikling med stadig mer sofistikerte missiler, sensorer og kontrollstasjoner. Siste generasjon debuterer hos den nye brukeren Indonesia.
- Kontrakt i april: Dette blir de første ikke-norske skipene som utrustes med NSM-missilet
Styrker norsk virksomhet
Mens det for 50 år siden var slik at Kongsberg var en klassisk underleverandør for Raytheon, blant annet med produksjonsoppdrag på Sidewinder-missilprogrammet, er samarbeidet i dag et partnerskap. For eksempel varierer det hvem som er «lead» på forskjellige Nasams-kontrakter, og NSM/JSM er tross alt norskutviklet teknologi.
Når det gjelder NSM og eventuelle amerikanske kontrakter, ligger det i sakens natur at mye av verdiskapingen forblir på amerikansk jord. Samtidig går det an å se på de fjernstyrte våpenstasjonene som en parallell:
Protector RWS («remote weapon station») var produsert i et svært begrenset volum fram til det amerikanske forsvaret kom inn i bildet med sine enorme bestillinger, først i 2000 og deretter med Crows-programmet i 2007. Dette har utvilsomt bidratt til at Protector i dag er en verdensledende RWS.
– Det vil være en miks av produksjon i Norge og USA. Det er alltid slik at vi møter kundenes krav. Når det gjelder OTH, er det å bygge opp kapasiteten i USA helt essensielt for å komme inn på dette programmet. Dersom vi lykkes, vil dette definitivt også styrke den norske virksomheten, understreker konsernsjef Geir Håøy.
