SYKKYLVEN: Vi er ikke akkurat de første som skriver seg inn som besøkende hos Griff Aviation i Sykkylven. Både små og veldig store aktører har begynt å legge merke til hva som foregår i den beskjedne industrihallen rett ved Sykkylvsfjorden.
Nysgjerrigheten og forventningene øker for hver detalj som avsløres om de enorme dronene som bærer navnet til fabeldyret griff. For dette er et selskap som har tenkt stort fra første stund.
– Vi er i ferd med å sertifisere oss til å bli en fullverdig flyfabrikk, forteller produksjonssjef Svein Even Blakstad. Han viser oss rundt i lokalene.
Løfter tungt
Ordet «sertifisering» dukker opp med jevne mellomrom i løpet av timene vi tilbringer på fabrikken, som fram til produksjonsstart er å betrakte som et forsknings- og utviklingsmiljø.
På fabrikkgulvet ser vi flere tidligere testmodeller som har dannet grunnlaget for den aller nyeste modellen. Griff 135 ble lansert med lyskastere, musikk og applaus for bare noen få uker siden under den nasjonale dronekonferansen i Bodø. Nå gjøres de siste forberedelsene før skapningen skal ut og fly.
Den halvannen meter lange farkosten kan enkelt løfte 30 kilo i 30-45 minutter, og styres helt autonomt. Det modulbaserte designkonseptet tar høyde for opptil 150 kilo i såkalt payload - nyttelast. Sikker transport av relativt tung last er blant hovedoppgavene for Griff-serien.
Hele ideen dukket opp da gründeren Leif Johan Holand i Magic Air så behovet for å kunne filme profesjonelt med droner i stedet for helikoptere. Hittil har det tyngste utstyret krevd bruk av helikopter.
Den eneste veien
Sertifiseringer er altså et nøkkelord på veien til verdensmarkedet. Fabrikken skal sertifiseres, leverandørene skal være sertifiserte, komponentene skal være sertifiserte og flyverne skal være sertifiserte. Den industrielle tankegangen er gjennomgående i hele bedriften.
– Vi ser det som den eneste veien. Skal drona vår gjøre en jobb, må vi ha frihet til å operere. Den eneste måten å oppnå det på er å lage et sertifisert produkt, sier Blakstad til TU.
Det er altså ikke bare å skalere opp vanlige forbrukerdroner hvis det skal brukes til tunge industrielle oppdrag.
Det er nettopp slike oppdrag Griff Aviation legger opp til. For noen uker siden lanserte de sammen med tre andre teknologimiljøer et konsept som skal kunne erstatte kranløft offshore. Det skal kunne gjøre løfteoperasjoner mindre avhengig av vind, sikt, mørke, hiv og rulling på skip og rigg.
Det er ikke helt fritt for at det var en viss skepsis blant noen av leserne våre da vi omtalte prosjektet for noen uker siden. For hvordan skal en relativt liten drone kunne erstatte solide og utprøvde metoder med kran og helikopter?
Et vaakum
– Det har aldri vært vår intensjon å konkurrere ut helikoptere. Men det finnes et vakuum - et ganske stort marked slik vi anser det, der dagens kommersielle droner slutter i kapasitet og til man begynner med helikopter. Skepsis er alltid den første reaksjonen, men ny teknologi gir altså helt nye muligheter. Hvis man tenker litt annerledes, utdyper Blakstad.
.png){kind=logo}
Han mener droner kan være med på å forlenge operasjonstidene og gi økt kapasitet når forholdene begrenser de vanlige losseaktivitetene offshore.
Det er ikke bare i offshore-industrien Griff prøver å tenke annerledes. Landbruk er et annet høyaktuelt område, der droner vil kunne erstatte helikoptre og fly for sprøyting. Kapasiteten på hver farkost er lavere, men ved hjelp av sensorer, analyser og nattflyving er det mulig å løse oppdragene på en annerledes og smartere måte, tror Griff Aviation. De har sett spesielt på store landsbruksområder i Sør-Amerika, USA og Canada.
- Dansk selskap: Skal jakte ned droner og dronepiloter som bryter loven
Forsyner japanske landsbyer
Det modulære designet kan tilpasses en rekke ulike bruksområder, og gjør at Griff utforsker en rekke ulike bruksområder og bransjer.
For eksempel har de oppdaget at enkelte båtruter i Japan har mangfoldige stopp på mindre øyer og fiskerlandsbyer. I et konkret prosjekt vil de bruke en droneflåte på dekk for å fly varer til land mens båten fortsetter videre. Det sparer mye tid.
På samme måte kan store tankskip i kø ved Suez-kanalen få jevnlige droneforsyninger, i stedet for å bruke store ressurser på båter og helikoptere. Dette regnes som relativt ukomplisert i forhold til for eksempel offshore-prosjektet i Nordsjøen.
Et annet prosjekt involverer sivilforsvaret i Tyrkia og teleselskapet Tyrkcel, som vil bruke droner for å fly opp GSM-transpondere som midlertidig nødnett ved skogbrann eller andre kriser. Flere droner blir da sendt opp for å hovre over området med transpondere, slik at det alltid er minst én drone i lufta ved batteribytter. Droner kan dessuten brukes til å frakte brannslanger og pumper, innenfor nødretten kan de i prinsippet også frakte en person ut av fare.
Men én ting er de ganske klare på - dette er droner som er laget for å frakte ting, ikke mennesker. Det siste er det nok av andre selskaper som jobber med.
- (For abonnenter) Etter to års testing: Fem kystvaktfartøy får hver sin drone til overvåking
Flyvende taxier
Selskapene som jobber med å lage flyvende taxier har en del ekstra utfordringer. For det første skal de fly over by, som selv med helikoptre i dag krever særtillatelse. De må også bygge en cockpit med stoler, passasjerer, operatørpanel, fallskjerm, sikkerhetsutstyr og en hel del annet på farkosten.
– Vi har forholdsvis god oversikt over komponentene omkring, og når vi ser på hva alt dette og batteriene veier - så ser vi at flytiden vil bli minimal. I tillegg må de vente på et regelverk som fortsatt ligger noen år fram i tid. Vi har mye kortere vei til markedet, fordi vi bruker all kapasiteten til nyttelast, forklarer Svein Even Blakstad.
I fabrikkhallen viser han oss store og små detaljer på de nye Griff 135-dronene. Et propellsett har winglets på tuppen, omtrent slik vi ser på nyere passasjerfly. Disse er optimaliserte for såkalt hovring, mens et annet sett er optimaliserte for lang rekkevidde. Alle deler er er egenutviklet, og selve kroppen produseres i helstøpt aluminium.
Det skal ikke kreves noen verktøy for normal drift av farkosten, samtidig som hver operasjon krever flere grep. Dobbel eller trippel redundans er gjennomgående på det meste.
Fabeldyr
Fra fabeldyret griff i navnet og logoen til et strømlinjeformet og rent design på produktet, er det tydelig at det ligger et visuelt fokus her som ikke er helt vanlig i bransjen.
Valget om å fokusere slik på profilen ble tatt tidlig i prosessen av gründer Leif Johan Holand. Det har kostet litt av det begrensede budsjettet, men de merket fort at det var verdt det.
– Vi fikk umiddelbart igjen for det. På kort tid ble vi kjent over hele verden, konstaterer Blakstad.
Erfarne ingeniører
Fabrikksjefen har mange års erfaring fra bygdas hjørnesteinsbedrift Ekornes, i likhet med flere av hans kollegaer. I denne fasen er de fleste ansatte erfarne ingeniører, og dem er det ikke mangel på i nærområdet. Mange har vist sin interesse for å jobbe i fabrikken med de store dronene.
I produksjonsfasen vil det bli nødvendig å ansette langt flere. I teorien vil de kunne få kapasitet til å produsere én drone per dag i lokalene på Sykkylven. Men dit er det fortsatt et stykke igjen.
– Vi har noen pilotkunder på lista nå, som vi ønsker å jobbe tett mot fram til lansering. Planen er å kunne levere produktene til disse kundene i tredje kvartal i år. Innen den tid skal hele produksjonslinja være klar, sier Svein Even Blakstad.l
Selskapet har en privat investor og har fått noen millioner i statlig støtte, men det har krevd nøysomhet å komme dit selskapet er i dag. Ikke minst er det kostbart å drive med utvikling og sertifisering.
– Vi bygger stein på stein, det er slik vi er vant med på Sunnmøre. Nå handler alt om å få et solid produkt ut i markedet, sier Svein Even Blakstad til TU.
- (For abonnenter) Nytt system for strømpriser og nettleie: Slaktes av en samlet energibransje
