En næring som ofte snakker med lav stemme, sikkert også av erfaring med noen dårlige eksempler på norsk rederstands opptatthet av å gjemme bort store formuer, men som står sterkere enn på mange år når det gjelder troverdighet.
Dette skyldes at næringen har utviklet seg i tospann med oljenæringen.
For noen tiår siden bidro massiv utflagging og overgang til utenlandsk billig arbeidskraft på utenriksflåten til et svekket renommé i norsk offentlighet.
Denne omstillingen var neppe til å unngå å for å hevde seg i den internasjonale konkurransen som preger all sjøtransport. Målt i markedsverdi på skipene er den norske utenriksflåten verdens femte største.
Næringen sysselsetter over 100.000 ansatte og skaper verdier for 150 milliarder kroner i året. Dette ble godt dokumentert av professor Torger Reve i hans store forskningsprosjekt om «Et kunnskapsbasert Norge».
Fra å være ledende på havet er norske rederier i dag også ledende i og under havet. Norske rederier kontrollerer nå verdens nest største og mest moderne offshoreflåte.
Fortsatt er kostnadsnivået et skjær i sjøen for videre ekspansjon. En enda større utfordring er mangel på teknisk personell og kompetanse.
Næringen har selv iverksatt utdanningsprogrammer, forskning og utvikling, men trenger å bli fulgt opp av høgskoler og universiteter for å opprettholde sin sterke posisjon. Behovet for høykompetent arbeidskraft er anslått til cirka 4500 nye ansatte.
Dette blir spesielt viktig ettersom stadig mer av aktiviteten vil spre seg nordover til Arktis, men også for å hevde seg i konkurransen om markedene i Asia, Australia, Brasil, Mexicogolfen og Vest-Afrika.
Den maritime næringens paradoks er at den representerer et stort miljøproblem, samtidig som klimaendringene åpner nye og mer effektive transportveier gjennom Nordøstpassasjen.
Sjøfartsdirektør Olav Akselsen er en pådriver for å få mer av skipsfarten over på gass fra olje og diesel. Spesielt når det gjelder LNG-drevne skip ligger Norge langt fremme.
Problemet er å få gjennomslag for et strengere og mer miljøvennlig regelverk internasjonalt. Norske selskaper ligger helt i tet når det gjelder både utvikling og bruk av ny teknologi, men møter veggen i International Maritime Organizaton (IMO).
Sikkerhet og miljø betyr alt for sjøfartens fremtid både i Norge og internasjonalt.
Derfor fortjener alle hjørnesteinsbedrifter langs kysten, enten det er verft eller rederier, større oppmerksomhet og engasjement fra politiske myndigheter, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner – og medier.
