.jpg){kind=small}
– Vi har flyttet boremaskinen ned i bunnen av hullet, istedenfor å ha den på toppen av riggen, for å si det litt røft og brutalt, forteller oppfinner og gründer Per Vatne.
Han holder på å finjustere på en prototype av systemet på verkstedet i den nedlagte militærleiren Evjemoen i Aust-Agder.
Vatne selv har både vært roughneck på boredekk i Nordsjøen og jobbet med utvikling, design og maskinkonstruksjon siden tidlig på 1980-tallet.
En slags vanndrevet slagdrill
Teknologien han nå utvikler i selskapet Hammergy er en såkalt høyfrekvent, væskedrevet borhammer for perkusjonsboring.
Det kan sammenliknes med en slagdrill drevet av vann.
I motsetning til rotasjonsboring, så overføres ingen kraft gjennom en roterende borestreng. Istedenfor brukes vann under høyt trykk, omtrent 70 bar.
På prototypen driver Vatne vannpumpen med en 100 hk landbrukstraktor.
- Mener de har knekt koden for å bore ekstremt langt: En «tunnelboremaskin» for oljebrønner
Dype geotermiske brønner
Med denne teknologien, så hevder Vatne at brønner til geotermiske energi kan bores fire ganger så raskt som i dag, med rigger som er en tredjedel i størrelse av dagens og med halve mannskapet. Resultatet er en kostnadsbesparelse på 40 prosent, ifølge oppfinneren og konstruktøren.
Vatne ser for seg at teknologien både kan brukes til å bore energibrønner på 400 til 1000 meters lengde, og såkalte dype geotermiske brønner på flere kilometers lengde.
Oppfinneren har en visjon om at kinesiske kullkraftverk kan bygges om til geotermiske kraftverk ved hjelp av teknologien, der svært dype energibrønner kan bores billig.
Han mener teknologien også kan brukes til boring av brønner for olje og gass i harde formasjoner.
I motsetning til rotasjonsboring, så trengs det heller ikke boreslam. Dels fordi det er mindre friksjon på grunn av fraværet av en roterende borestreng, og dels fordi bergmassene knuses til støv, som kan transporteres med vann.
- Kan erstatte 6-7 «vanlige» brønner: Her borer de Norges dypeste energibrønn
Fortid i olja
Grunnlaget for ideene kom da Vatne jobbet med en nybygget rigg i Barentshavet på slutten av 1980-tallet. Tidligere i ungdommen hadde han jobbet med tunnelboring, der de brukte pneumatiske og etterhvert hydrauliske borhammere.
– Vi møtte på veldig harde formasjoner oppe i Barentshavet. Det gikk veldig sakte. Én til fem meter i timen, forteller han.
– Hva er det vi holder på med? På fjellboring hjemme, så borer vi 100 meter på en ettermiddag, tenkte han.
Siden den gang jobbet han med design og utvikling for Maritme Hydraulics, senere MHWirth. Han stod blant annet bak RamRig-løsningen, som ble utviklet i Maritime Hydraulics.
Vatne er i tillegg oppført som oppfinner i en rekke norske patenter.
Også den væskedrevne borhammeren er patentert. Etter 2010 har han jobbet på heltid med den nye boreteknologien.
– 30-40-50 meter i timen
Hammergy har som målsetning å få klar en kveilerørsrigg som kan bore til 800 meter i løpet av 2017.
– Med dette vil du kunne bore lange brønnbaner for en helt annen, eventyrlig kostnad, enn det man holder på med nå, sier han.
Han anslår at de vil kunne bore 30-40-50 meter i timen i harde formasjoner.
Vatne legger til at konseptet ikke er helt nytt. Det svenske selskapet Wassara har lenge drevet med vanndrevet boring, men Vatne mener svakheten med deres konsept er at de trenger svært rent vann, og at konseptet ikke er skalerbart.
Nå investorer spør om hvorfor man ikke bare kan bruke Wassara-teknologien, så pleier han å svare at verden en gang var full av Nokia-telefoner.
– Det er anvendeligheten som bestemmer, sier han.
– Konservativ oljebransje
Selv om han mener boreteknologien deres er godt egnet til boring etter olje i harde formasjoner, så er det først og fremst geotermisk energi Hammergy har i kikkerten. Årsaken er en konservativ oljebransje.
– Jeg har laget en god del nye ting til oljeindustrien. Men etterhvert har jeg skjønt at markedet der ikke vil ha ting som forstyrrer veletablerte, store business-konstellasjoner, mener Vatne.
– Boreentreprenørene og serviceselskapene er ikke interessert i at ting skal gå fortere, fortsetter han.
– Kan du lage lønnsomme brønner til geotermisk energi, så kommer sikkert oljebransjen etter, sier han.
Han ser for seg at teknologien kan brukes til såkalt dyp, geotermisk energi. Der u-formede brønner bores ned opp til fem kilometer under jordoverflaten.
– Det er geotermisk energi som verden har bruk for. Du kan tenke deg potensialet hvis du for eksempel i Kina bygger om kullkraftverk til geotermiske kraftverk. Du kan bare la kullhaugen ligge, sier han.
Trenger investorer
De har nå leid inn Pareto for å presentere selskapet til investorer. Foreløpig er det åtte aksjonærer i selskapet.
– Nå skal vi kapitalisere dette opp og ansette nøkkelpersonell for å få litt fart på det, sier Vatne.
Han forteller at de ønsker en industriell partner.
– Vi har dialog med to internasjonale, store aktører, sier han, uten å kunne røpe mer.
Billigere boring viktig
Matematikeren Inga Berre er styreleder for CGER (Norwegian Center for Geothermal Energy Research).
Hun forteller at det er helt sentralt å få ned borekostnadene for å gjøre geotermisk energi, både grunn og dyp, konkurransedyktig.
– Å få ned prisen på boring i hardt fjell er viktig for å gjøre dette lønnsomt, har hun tidligere fortalt til Teknisk Ukeblad.
Nå utdyper hun.
– De høye borekostnadene ved etableringen av dype anlegg utgjør også en økonomisk risiko. Den mulige varmeproduksjonen vil være avhengig av lokale geologiske forhold som det vil være knyttet vesentlige usikkerheter til før boringen er gjennomført. Reduserte borekostnader er derfor sentralt, skriver hun i en epost.
Hun forteller at det også er sentralt å utvikle bedre kartlegging og reservoarteknologi for å redusere risiko og sikre høyt uttak av varme over tid.
Berre presiserer at hun ikke kjenner teknologien til Hammergy og uttaler seg på generelt grunnlag.
- Ny teknologi fjerner behovet for bemanning: Nå overtar robotene alle operasjoner på boredekket
