De fleste norske virksomheter av en viss størrelse har bedriftens miljøpåvirkning langt oppe på agendaen når de drøfter strategien videre. Om kort tid vil EU-taksonomien sørge for at dokumentert informasjon om selskapets arbeid med bærekraft går fra å være god praksis til å bli pålagt.
Industribedrifter er bevisste på sine CO2-utslipp, og mange iverksetter tiltak for å bidra til at verden når 1,5-graders målet fra Paris-avtalen. På vei til COP26 i november har 124 land forpliktet seg til å nå null-utslipp innen 2050.
Potensialet i resirkulering av plast
Mange gode initiativer og løfter til tross: Politikere, virksomheter og privatpersoner må gjøre vesentlig mer enn i dag for å nå utslippsmålene.
En viktig del av løsningen, som kan bli litt usynlig i konkurranse med milliardinvesteringer til bygging av ny grønn energi og industri, er resirkulering av dagens avfallsstrømmer. Her ligger det det et enormt potensial i utslippsreduksjon for både myndigheter og virksomheter.
De globale utfordringene knyttet til plastemballasje og plastavfall er velkjente. I 2015 var det 6,3 milliarder tonn plastavfall i verden, og vi er på vei mot det dobbelte i 2050. Plastproduksjon står for 20 prosent av det globale oljeforbruket.
Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder bruk av plastposer, og det totale volumet på plastavfall i året er 540.000 tonn. Emballasje utgjør 40 prosent, og bare 24 prosent av plastavfallet gjenvinnes, mens resten i hovedsak går til forbrenning. I dag har vi teknologien og prosessene til å forbedre dette tallet betydelig. Vårt mål er å resirkulere 90 prosent av plastavfallet i verden.
Fra plast til hydrokarboner
Norske investorer har det siste året blitt kjent med flere nye selskaper som vil gjøre plastavfall til en fornybar ressurs. Agilyx, Quantafuel og Pryme jobber alle med løsninger innen avansert resirkulering av plastavfall.
Sammenhengen mellom null utslipp og null netto avfall er utgangspunktet for denne virksomheten. Gjennom avansert resirkulering av plastavfall, avfall som hittil har havnet i forbrenningsovnen, kan vi føre plastavfallet tilbake til sin opprinnelige kvalitet.
Årlig utslipp av klimagasser fra plastproduksjon er på nivå med utslipp fra rundt 190 store kullkraftverk. Forskjellen på å bruke resirkulert plast framfor ny plast er derfor enorm. Vi reduserer ressursbruk fra skog, oljereserver og gruvedrift, som igjen betyr reduksjon i energiforbruk knyttet til produksjon, transport og forpakning av produkter.
En ny analyse av livssyklusen til plastemballasje viser at vi gjennom teknologi for kjemisk resirkulering kan redusere CO2-utslippet fra plastproduksjon og avfall med 75 prosent, i tillegg til å redusere forsøplingen på land og i havet.
Ulike behov, felles mål
Plastavfall bør sees på som en landbasert ressurs for produksjon av hydrokarboner (petroleumsprodukter). Med det som utgangspunkt har vi etablert et åpent konsortium for virksomheter med ulike behov knyttet til plast: De som vil kvitte seg med plastavfall, og de som vil ha plastavfall som råstoff til produksjon.
Exxon Mobil, en av verdens største produsenter av petrokjemiske produkter, ble medlem i fjor, og målet er å nå 550.000-800.000 tonn resirkulert plast årlig innen 2025-2026. Mulighetene er altså store.
I disse dager er det mange som diskuterer stans i letingen etter olje under havbunnen. Det tar ikke vi stilling til, men det vi helhjertet kan slå fast, er at letingen etter oljens erstatning må intensiveres – også i avfallsstrømmene. Teknologien til å omdanne plastavfall til verdifulle nye produkter er klar!
