Regjeringen har i statsbudsjettet besluttet å gjennomføre forslaget om at alt ansvar for fylkesveiene skal overføres til de 11 nye fylkene som etableres etter regionreformen. Dette skal skje innen 2020.
I mai leverte Statens vegvesen sin utredning ”Fra sams og samling”. Tittelen var ikke tilfeldig. Fylkeskommunene har i dag ansvaret for alle fylkesveiene gjennom såkalt ”sams veiadministrasjon” – en ordning som har fungert i 125 år. I praksis har mye av arbeidet med fylkesveiene blitt utført av Vegvesenet som har inngått driftskontrakter for både riks- og fylkesveier. Disse skal nå splittes opp.
Ifølge Vegvesenet er det stor risiko for ”varige økte kostnader, kompetansetap og redusert kvalitet” når dette fellesansvaret opphører.
Forslaget har utløst protester fra de største fagforeningene , entreprenører og organisasjoner knyttet til veitrafikk. Bare fylkeskommunene har vært positive.
Det er gjort en beregning på at mellom 1600 og 1700 medarbeidere må skifte arbeidsplass for å styrke fylkeskommunenes ”samfunnsutviklerrolle”, som det så fint heter. Flyttingen berører langt flere av vegvesenets ca. 7000 ansatte siden fagmiljøene vil bli splittet. Eksempel på små fagmiljøer med spisskompetanse finnes f. eks. innen geoteknikk og brubygging.
Lar seg ikke stoppe
Regionreformen har passert Stortinget i to omganger og vil neppe stoppes av et eventuelt regjeringsskifte. For politikerne er det viktig at de nye fylkeskommunene får nok å gjøre. For de ansatte i Vegvesenet handler det om hvor de skal jobbe og hva de skal jobbe med.
Mange ansatte måtte flytte på seg da regjeringen Bondevik for 16 år siden vedtok at Vegvesenet skulle deles inn i fem regionkontorer. Mens veidirektøren ville legge Vestlandskontoret vil Bergen, ville samferdselsminister Torild Skogsholm legge det til Leikanger i Sogn og Fjordane. Og slik ble det, mens frustrerte ansatte klaget over manglende oppbygging av kompetanse. Om hovedkontoret for den nye regionen Vestland blir lagt til Bergen, er det ikke usannsynlig at også veikompetansen vil måtte samles her igjen.
Vegvesenet er allerede blitt tappet for mye kompetanse etter etableringen av Nye Veier. Flere av de dyktigste prosjektlederne har latt seg lokke av høyere lønn. Også entreprenører og store kommuner konkurrerer om fagfolkene.
Nedbemannes
Veidirektør Terje Moe Gustavsen må nå motvillig gjennomføre overflyttingen av kompetanse. Ikke bare det – regjeringen krever kutt i interne kostnader på 1,7 milliarder innen 2023. Det skal brukes mindre penger på planlegging, byggherrefunksjon og tilsyn. De 208 tjenestestedene rundt omkring i landet skal bli færre og sentraliseres. En kontinuerlig nedbemanning pågår gjennom naturlig avgang uten at stillingene besettes.
Vegvesenet må finne seg i krav til effektivisering og digitalisering av mange tjenester, men det er grunn til å minne om at Norge de siste tre årene har vært verdens mest trafikksikre land. Bak statistikken ligger myndighetenes nullvisjon og Vegvesenets kompetanse som preger alt fra bygging og vedlikehold av veier til effektive sikkerhets- og kontrolltiltak for trafikanter og kjøretøy.
Derfor er det grunn til å sette opp en varseltrekant mot en for dramatisk nedbygging av fagmiljøet i Vegvesenet.
