Det er Vinterfriksjonsprosjektet innen Statens vegvesen under ledelse av Roar Støtterud som de siste vintrene har tatt med seg leverandørene til Dombås, for å teste ut og måle effekten av det strøutstyret for sand og salt som er på markedet. I år var det særlig de nye sprederne for fastsandmetoden, hvor sanden blir gjennomdynket av varm vann, som fikk oppmerksomhet,.
Den pratiske gjennomføringen skjedde i regi av SINTEF og deres prosjektansvarlige Torgeirs Vaa, som forøvrig har vært utførende enhet på alle forsøkene som er gjort i forbindelse Vintervedlikeholdsprosjektet. Bare til å gjennomføre de omfattende testene var det et arrangørkorps for å tilrettelegge, oppmerking, måling og registrering av data på et 30-talls funksjonærer. På det meste var 70 - 80 personer på plass langs prøvestrekningene, som gikk på flott vinterføre både på Dovrefjellet og på riksveg 136 forbi Lesja.
Alle på plass
Det var mange store biler og utstyr på plass under uken som vintertesten ble gjennomført. Her var produsenter som Epoke, Veimas, Schmidt, Falköping, Artic Machine og Grindvold/MecTec på plass, med sine egne leverandør- og fabrikkteam både for å kjøre og justere utstyret optimalt før testene.
- Disse testene har ikke noe mål av seg å være noen konkurranse om hva som er best eller dårlig., forteller Roar Støtterud til Våre Veger. - Hovedmålet er å holde nær kontakt med utstyrleverandørene og holde fokus på forhold som har med utbredelse av fastsandmetoden. Men vi ønsker å sammenligne sprederne under samme føreforhold og målingsrutiner. Mesteparten av det utstyret vi ser her oppe er nytt, og også produsentene er opptatt av å måle effekt og funksjon i sammenligning med andre, sier Støtterud.
Rene X-files
Roar Støtterud er kategorisk på at fastsandmetoden er kommet for å bli. - Sammenlignet med tradisjonell tørrsand på iset underlag, gir denne metoden en X-files følelse: Du tror det ikke før du ser det! Tørrsand på veger med litt trafikk er så godt som ubrukelig. To biler er nok til å blås bort sanda som ligger løst på isen. Fastsandmetoden sprer ut en varm slurry som bare etter sekunder har festet seg til isen, og som gir en langtidseffekt i friksjon som ingen andre metoder kan vise maken til.
Både Luftforsvaret og Avinor har vært med på disse testene, og metoden er allerede innført som standard på en rekke flyplasser i Nord-Norge. Odd Richard Wang fra Luftforsvarets vedlikeholdsavdeling i Bodø, forteller at dette har vært en revolusjon for dem.
- I tillegg til at friksjonen er betraktelig forbedret på flyplassene under alle forhold med is og dermed gir økt flysikkerhet, har dette medført store besparelse i sandforbruket. Selv NASA har godkjent å lande sine fly på hvor fastsandmetoden er brukt, noe de ikke gjør ved vanlig sanding.
Store investeringsbehov
I dag er det solgt rundt 50 fastsandspredere her til lands. Men i lys av at Statens vegvesen alene hadde rundt 1700 sandspredere da de selv hadde produksjonsvirksomhet, forteller det om store investeringer i nytt utstyr i årene som kommer. Inneværende år er det mange, store driftskontrakter ute på anbud, og leverandørene antar at salget av fastsandspredere vil skyte fart
- Metoden er ferdig og dokumentert, men det gjenstår foreløpig mye i teknologiutviklingen, forteller Støtterud som en oppsummering på årets vintertest. - Stabiliteten på utstyret er foreløpig ikke godt nok, det viser de ujevne måleresultatene. Men alle er nå på banen, og det er positivt i forhold til videre utvikling av fastsandmetoden, sier vegvesenets Roar Støtterud.
