Telegrafen var bare et par tiår gammel da den første meldingen gikk mellom Amerika og Europa. Selv om det vil overraske mange at det skjedde så tidlig, var ikke ideen ny. Oppfinneren av telegrafen og morsealfabetet (1837), Samuel F. B. Morse, mente allerede i 1840 at det var en god idé å legge en kabel over Atlanterhavet. Han gjorde til og med vellykkede forsøk i 1842 med hamp og gummiisolert kabel i havna i New York .
Det var ikke bare i USA det var aktivitet. Den første kabelen over den engelske kanal ble lagt i 1850, og i 1852 ble det lagt kabel fra Wales til Irland. I 1854 ble det lagt kabel mellom Sverige og Danmark. (Samme år så Teknisk Ukeblad dagens lys, men under navnet Polyteknisk tidsskrift). I 1857 ble det også den første av flere kabler lagt over norske fjorder.
Men den energiske forretningsmannen Cyrus West Field måtte til for å krysse Atlanteren. Gjennom selskapet Atlantic Telegraph Company sto han bak den første kabelen.
1858
Det første forsøket på å legge kabelen ble gjort i 1857 mellom Valentia i Irland – Bay Bull Arm på Newfoundland. Det var ikke mulig å få plass til hele kabelen på et skip, så planen var å legge den fra Irland med den amerikanske dampfregatten USS Niagara, så skjøte den og fortsette midtveis med det engelske marinefartøyet Agamemnon. Det forsøket gikk ikke så bra. Kabelen brakk og 713 km gikk tapt.
Året etter ble det gjort et nytt forsøk, og den 8. august var kabelen ferdig. Den 16. sendte dronning Victoria et gratulasjonstelegram til USAs president James Buchanan hvor hun hyllet den nye kommunikasjonskanalen mellom de to landene. Presidenten svarte med å erklære at kabelen var en større triumf enn noen av dem menneskeheten hadde oppnådd på slagmarken. Men på tross av alle lykkønskninger; den 1. september var moroa over. Fra da ble det bare mottatt fragmenter, og det siste livstegnet var 28. oktober.
Årsaken til sammenbruddet var at Wildman Whitehouse prøvde med altfor høy spenning (2000 volt) for å øke kommunikasjonshastigheten. Ikke noe morsomt ettermæle.
1866
Den første kabelen til Fields hadde bevist at det gikk an å sende signaler over Atlanterhavet, men I USA dreide snart alt seg om borgerkrigen. Likevel hadde ikke Fields mistet motet, og i 1865 ble det gjort et nytt forsøk.
Denne gangen ble gigantskipet til den engelske superingeniøren Isambard Kingdom Brunel brukt til kabelleggingen. Det 211 meter lange skipet var langt forut for sin tid og bommet på markedet. I stedet ble det bygget om til kabelskip og klarte etter en del vansker å legge den første vellykkede kabelen. Det var et ypperlig kabelskip og hadde plass til de nødvendige 4260 km med kabel i lasterommet.
Men også dette forsøket møtte motbør, og kabelen brakk 1968 km fra Irland. Likevel ga ikke Fields opp og 13. juli 1866 var det på’n igjen. På tross av flere vansker kom kabelen frem i september. Denne gangen var også teknikken blitt mye bedre, både kabel, sender og mottakerutstyr var sterkt forbedret og kommunikasjonshastigheten økte betydelig. Fra noen ord i timen klarte man seks til åtte ord i minuttet.
Selv om hastigheten økte hele tiden, var det fremdeles morse det dreide seg om. Det skulle gå nesten hundre år før det var mulig å snakke i kabel. (Radio kom mye tidligere)
