Interessen fra arkitektmiljøene var stor da NorgesEiendom lyste ut konkurranse om å oppgradere leiegården med råtne vinduer og høyt energibruk.
Hele 21 arkitektkontorer meldte seg i første runde. Fire ble valgt ut til en finalerunde med anonym deltakelse til kampen om å gjøre energisluket bedre enn passivhus.
De fire forslagene er nå stilt ut i rådhuset i Drammen.
Mer enn oppgradering
Den voldsomme interessen skyldes at dette prosjektet er langt mer enn en ordinær oppgradering.
Med på laget er Enova, forskningssenteret Zero Emission Buildings, Futurebuilt og Skanska.
Målene er flere. Den nye blokka skal være bedre enn passivhus på energibruk, det skal utvikles et konsept for oppgradering som kan benyttes på lignende boligblokker fra etterkrigstiden.
Miljø og bærekraft skal med i vurderingene på en helt annen måte enn hva som til nå har vært vanlig i byggenæringen.
Les også:
– Energieffektivisering er ikke bare for de rike
Vil ha skattelette for strømsparing
Må rehabiliteres
– Bygget er i så dårlig forfatning at det må rehabiliteres. Det er i dag utleieboliger i bygget, men de kontraktene vil bli sagt opp. Vi håper på byggestart ved årsskiftet, sier Runar Bekkhus, prosjektleder hos Norgeseiendom, som i dag eier bygget.
At bygget kan stå tomt under arbeidene gjør det spesielt velegnet. Når oppgraderingen er fullført, blir leilighetene solgt som selveierleiligheter.
I tillegg er det to borettslag i området. Selv om arkitektkonkurransen kun gjelder blokka i Nordahl Bruns gate 2, er deltakerne bedt om å komme med planer også for de to borettslagene.
Det blir den første testen på om prosjektet lykkes.
Mer salgbart areal
– Ja, vi håper at resultatet i den første blokka skal bli så bra at de ønsker å bli med når de ser hva vi kan oppnå. Vi har en løpende dialog og de har også en representant i juryen. Tanken er også at erfaringene vi høster fra den første blokka skal gjøre arbeidene vesentlig lettere for de øvrige boligene.
Her ligger nok noe av årsaken til den store interessen for den pussige situasjonen at arkitektene inviteres til en konkurranse som inkluderer to borettslag som ikke har noen planer om å oppgradere og som ikke har bestilt noen konkurranse.
Bekkhus forteller at en av forutsetningene for konkurransen er at arkitektene skal fremme forslag om hvordan man kan legge en ekstra etasje på toppen av den gamle blokka.
Det er allerede gitt tillatelse fra Drammen kommune.
– Vi håper å øke antall boenheter. I dag er det 16 leiligheter og vi ønsker å se se om åtte nye boenheter kan gjøre utgiftene tilstrekkelig lave for de eksisterende beboerne. Salget av de nye boenhetene vil kunne finansiere store deler av oppgraderingen. Hvis det første prosjektet blir vellykket, kan det bidra til at de øvrige borettslagene vil være med. Da behøver de ikke ta opp store lån. Den største ulempen blir at det blir litt trangere parkeringsforhold, ved at de må akseptere åtte nye naboer.
Les også: Her bor du i toppen av et tre
Vanskelige valg
Prosjektutvikler Bjørn-Arild Flaglien fra Skanska satt i utvelgelseskomiteen. Han forteller om vanskelige valg.
– Ja, det var vanskelig og vi hadde mange møter. Tenk deg 21 grupper av arkitekter og rådgivere for en liten blokk. Det sier egentlig alt om interessen dette har vagt.
Flaglien forteller at komiteen så på hvordan gruppene var satt sammen, kompetanse og om det var etablerte team. De kom raskt ned i 10–12 team, så ble det tøffere før fire til slutt slapp gjennom nåløyet.
De fire fikk også en uvanlig start. Alle institusjonene som er med i prosjektet, har krav som må oppfylles. Det ble løst med fellesseminar for konkurrentene.
– Jeg har ikke hørt at det har skjedd før, men teamene fikk tilgang til rådgivere og ekspertisen til partnerne som gikk fra rom til rom for å drøfte og gi råd om de ideene som kom opp, sier Flaglien.
Velg riktig metode for energisparing
Standardisert
Håpet er at Norgeseiendom på denne måten skal skaffe seg kunnskap for å ligge et lite hestehode foran konkurrentene. Det er tusener av lignende blokker bygget i etterkrigstiden som bør oppgraderes.
– Vi ser for oss muligheten for at vi får en løsning for ekstra etasje som vi uten store tllpasninger eller vanskeligheter kan benytte på andre boliger fra denne tiden, sier Bekkhus.
Der er Skanska, som er partner i prosjektet, helt enig.
– En eller annen form for standardisering må vi finne frem til, ellers vil hele konkurransen være bortkastet. Men det er utfordringer og ingen quick-fix, sier Bjørn-Arild Flaglien, prosjektutvikler hos Skanska.
Ikke betong
Han peker på at toppetasjen må være en lett konstruksjon på grunn av grunnforholdene og bærekonstruksjonen i det opprinnelige bygget.
– Det er ikke snakk om å bruke betongelementer. En trevegg med fordelt last vil være bra. Konseptet bør føre frem til konsepter med jevnt fordelt last, kanskje lange spenn så vi kan ta ned kreftene i eksisterende yttervegger. Dette er helt klart en utfordring, men vi er ikke i tvil om at det er mulig å komme frem til noe.
Les også: Unik markahytte forfaller
Denne skolen har ingen klasserom
Forholdet til beboerne
– Akkurat som myndighetene tar et stunt av og til for å få bort gamle biler bør byggenæringen ta noen grep for å gjøre noe med gamle energisluk. Næringen har et ansvar, entreprenører, rådgivere, alle. Vi må finne løsninger for å oppgradere, sier Flaglien.
– Flere av de store satser på slikt, legger han til.
For Skanska er det også viktig å få utviklet et konsept der det er mulig å få gjennomført oppgraderingen mens boligene er i bruk.
– Det er spesielt at denne blokken blir tømt. Vi trenger en konseptuell løsning med effektiv og rask byggetid. Da kommer også sikkerhet inn, vi må forholde oss til både barn og voksne som går ut og inn og som oppholder seg på byggeplassen. Det er veldig mye å gjøre her, og arkitektkonkurransen vi har nå er kun et lite trinn 1, sier Flaglien.
Les også:
Denne skolen har ingen klasserom
