Honda og General Motors melder at de åpner et felles produksjonsanlegg for brenselceller. Anlegget skal ligge i Michigan i USA, og skal levere brenselceller hovedsaklig til det amerikanske markedet.
Målet er å levere billigere, mindre og bedre brenselceller til personbiler som skal komme i salg om tre år.
Brenselcellen er kort sagt komponenten som konverterer hydrogen og oksygen til vann, og utnytter prosessen til å generere elektrisitet.
Masseproduksjon i 2020
Honda og General Motors danner et fellesforetak kalt Fuel Cell System Manufacturing, og intensjonen er å ta i bruk brenselcellene i fremtidige produkter, skriver de i en pressemelding.
Målet er å sette i gang masseproduksjon i 2020.
De to selskapene har samarbeidet om utvikling av brenselceller siden 2013, og det er dette samarbeidet som danner grunnlaget for fellesforetaket. Til sammen har de to over 2200 brenselcellepatenter.
Når de samarbeider om produksjon, kan de redusere kostnader ved å benytte samme komponenter i sine løsninger. Samtidig har de frihet til å differensiere seg ved å bruke flere brenselceller, ulike motorer og annet.
Systemet de to viste frem under en pressekonferanse i mandag er ifølge Automotive News sammenlignbar med deres eksisterende 1,5 liter firesylindrede bensinmotor i størrelse.
Samarbeidet kan gjøre det mer aktuelt for flere bilprodusenter å lansere hydrogenbiler, dersom de ønsker å kjøpe teknologien fra Fuel Cell System Manufacturing. Det kan redusere utviklingskostnader, samtidig som det kan redusere priser ved at produksjonsvolumet øker.
- Kriger om færre enn 50 kunder: Norges to første kommersielle hydrogenstasjoner plasseres bare tre km fra hverandre
Elbiler som kan tankes
Brenselcellebiler er i praksis elbiler. De er utstyrt med et lite batteri, som lades ved hjelp av brenselcellen. Hydrogen er energibæreren i systemet, men noen biler, som den kommende Mercedes-Benz GLC, kan også lades som elbiler.
Fordelen med slike løsninger er at bilene kjøres utslippsfritt, og at de kan tankes opp mer eller mindre på samme måte som man fyller bensin på en vanlig bil.
Hydrogengass kan fremstilles på flere måter, både fra naturgass, som vil gi CO2-utslipp, og ved elektrolyse av vann drevet av fornybar energi, som ikke vil ha direkte CO2-utslipp fra selve fremstillingen.
Dette gjør det i praksis mulig å fremstille hydrogen ved fyllestasjonen, så lenge det er tilgang til vann og strøm.
Brenselceller er ikke begrenset til personbiler, men har potensial til å elektrifisere annen transport, som sjøfart, luftfart, tungtransport og jernbane. De kan også brukes som reserveløsning for å generere elektrisitet i andre sammenhenger.
- Hydrogen vs batteri: – Bra at Musk og Spetalen slår hverandre i hodet
Hevder å ha redusert prisen dramatisk
Problemet med brenselcelleteknologien har lenge vært at kostnaden er for høy. General Motors hevder at de utvikler neste generasjon brenselceller, som vil gi dramatisk redusert pris, og mulighet for volumproduksjon.
Bruken av edle metaller i brenselcellene skal være redusert, samtidig som en mer avansert produksjonsmetode er under utvikling. Til sammen skal det ifølge General Motors gi et billigere system som er mindre og lettere enn tidligere.
Systemet de utvikler inneholder brenselcellestabler («stacks»), og tilhørende komponenter som kjøling, gassledninger og elektronikk, men ikke motor, batteri eller hydrogentank. Dette må bilprodusenter stille med selv, ifølge Automotive News.
- Elbil-aktivisten Chelsea Sexton: Tror Honda og Hyundai uvitende tar livet av hydrogenbilen
Polariserende
For mange er hydrogenbrenselceller i personbiler et polariserende tema.
For eksempel har Elon Musk tidligere uttrykt at han mener dette er en svært lite effektiv måte å bruke energi på, mens hydrogeninvestor Øystein Stray Spetalen har fremhevet at effektiviteten ikke spiller noen rolle så lenge hydrogenet fremstilles av overskuddsenergi.
Begge har dog økonomiske interesser på hvert sitt område.
Ulempen med hydrogenbasert transport er at det må bygges et nettverk av fyllestasjoner, altså en ny infrastruktur hvor hydrogen enten må produseres på stedet, eller fraktes på tankbiler.
Det samme argumentet kan brukes mot elbiler, som i realiteten krever et nettverk av hurtigladestasjoner. Disse krever i praksis imidlertid bare tilgang til strøm.
- Hydrogen-forkjempere etterlyser regnestykket: Ingen vet hva det vil koste å bygge ut kraftnettet for elbiler
