.jpg)
Lars Hoem har gått off-grid, og han er strålende fornøyd nå når strømmen er så dyr.
– Det er jo kjekt å kunne produsere strømmen selv, ikke bare for å spare kostnader, men også for å prøve noe nytt, forteller den teknologiinteresserte gårdbrukeren.
Energiforbruket er stort på de to gårdene han har, og strømmen han selv produserer, kommer fra en vindturbin og et stort solcellepanel.
Hoem fikk ideen om sin egen vindturbin for flere år siden, og i starten var det helt og holdent hans eget prosjekt.
– Jeg kjørte lastebil i Europa for mange år siden, og jeg la merke til alle vindmøllene langs veien. Jeg synes de så fine ut og ble nysgjerrig på teknologien. Kanskje jeg kunne prøve det ut hjemme på gården, forteller Hoem.
Vindmøllen kjøpte han brukt fra et firma i Danmark etter tips fra en kjenning. Rørene var kappet i to og måtte sveises sammen da de ble montert på eiendommen til Hoem. Trafoer og høyspentanlegg fikk han også montert selv da vindmølla ble satt opp.
Dette var i 2015, og lite visste Hoem om at forskere fra flere land noen år senere skulle fatte interesse for det unike initiativet hans.
Nye løsninger
Hoem og vindturbinen har nå blitt en del av EU-prosjektet Remote, som er tilkoblet det norske prosjektet Pilot E og støttes av Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
Trønder-Energi er en av flere forskningspartnere i prosjektet.
– Målet er å finne nye metoder for å produsere fornybar energi i såkalte isolerte mikronett – eller strømnett som ikke er påkoblet hovednettet, forklarer prosjektleder Bernhard Kvaal i Trønder-Energi AS.
Gjennom Pilot E-ordningen kan de finansiere både solceller, batteri og annen infrastruktur på gården til Hoem. Her har det nå blitt installert to nettstasjoner og kabel fra vindturbinen til gården – en Vestas V27 turbin som har merkeytelse 225 kW og leverer ca 200.000 kWh i året.
– Vi har montert 450 m2 solceller med en makseffekt på ca 86 kW og som leverer ca 86.000 kWh i året. Forbruket på gårdene er en plass mellom 120.000 og 150.000 kWh, forteller prosjektlederen.
Han har blitt godt kjent med Hoem og skryter av samarbeidet de har utviklet de siste to årene. Likevel var det tilfeldigheter som førte dem sammen.
– Omtrent samtidig som vi hadde fått dette store EU-prosjektet som skulle forske på mikronett, fikk vi nyss om at det sto en vindturbin på Byneset – og det var akkurat det vi så etter, forteller Kvaal.
Hydrogen i tillegg
Vindturbinen på Langørgen gård produserer nemlig mer energi enn Hoem selv behøver. Gjennom forskningsprosjektet til Trønder-Energi har det derfor blitt installert en elektrolysør som produserer hydrogen for lagring til kalde og vindstille dager, når det lille kraftsystemet til Hoem trenger mer energi. Da starter brenselscellen som gjør om hydrogenet til ny strøm.
– Mikronettet er off-grid, og når det produseres mer vind eller solkraft enn det gårdsdriften trenger, går overskytende strøm til å produsere hydrogen i elektrolysøren til lager i tank samt lading av et batteri. Når disse er fulle, strupes produksjonen av kraft hvis det fortsatt er mer produksjon enn forbruk, forklarer prosjektlederen.
I den motsatte situasjonen, der Hoem bruker mer kraft enn hva vind- og/eller solkraft gir, suppleres det med strøm fra brenselcella, som mates med hydrogen. Batteriet kan også gi ekstra strøm, men det største «lageret» av strøm er i hydrogentanken.
.jpg)
Kvaal har i en årrekke jobbet med forretningsutvikling og fornybar energi og leder i dag den delen av Remote-prosjektet som Trønder-Energi er en del av.
– I EU-prosjektet skal vi forsøke å vise at vi kan drive et off-grid system med fornybar energi der hydrogen er energilageret, forklarer han.
Prosjektet startet i januar i år, og en rapport om erfaringene skal leveres ved slutten av året.
Motstand i starten
Ifølge Kvaal er vind og solceller den perfekte kombinasjon for norske forhold, og når det i tillegg kan produseres hydrogen av overskuddsstrømmen, er de inne på en utvikling som kan få stor betydning for små og store husholdninger i framtiden.
– Målet vårt er å bli bedre i stand til å forstå og teste ut hva som kommer av endringer i energibransjen, sier Kvaal.
Men som privatperson har det ikke akkurat vært lett å realisere drømmen om egen strømproduksjon for bonden Lars Hoem.
– Du må ha tålmodighet og sørge for å få med deg kommunen på laget, sier han.
Søknader og tillatelser skulle vise seg å bli en lang prosess. Det tok seks år før systemet var på plass.
– Hadde jeg visst hvor mye jobb det var, ville jeg kanskje tenkt meg om litt ekstra før jeg satte i gang. Jeg vet ikke om jeg vil anbefale det til flere, forteller gårdbrukeren med et smil.
Likevel er han ikke i tvil om at han har lært mye av å være med i prosjektet. Han håper flere vil la seg inspirere, til tross for en del motstand og byråkrati da han selv startet på egen hånd.
– Det var jo lenge mye motstand fra naboene rundt her, men jeg håper de ser verdien av det vi holder på med etterhvert. Vi må jo alle bidra til en mer bærekraftig verden, og da må vi utvikle oss i takt med teknologien, hvorfor kan ikke det også gjelde for oss bønder, spør Hoem.
Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin, 9/2021.
