Olav Vs gate, som går mellom Nationaltheatret og Aker Brygge i Oslo, skal bli et utstillingsvindu for utslippsfri byggeplass i 2019 når Oslo er europeisk miljøhovedstad.
Gatas økende antall fotgjengere trenger plass, og Bymiljøetaten i Oslo kommune vil ikke lenger la bilen være førende for planlegging av gater og byrom. Derfor får gata dobbelt så brede fortau, og gågate lengst nord. I tillegg kommer åtte ladeplasser til et pilotprosjekt for el-taxi.
Oppgraderingsprosjektet blir lagt ut på anbud på nyåret. Byggestart er satt til september 2019, og planlagt ferdigstillelse høsten 2020.
Globalt publikum
Alle maskiner som benyttes innenfor byggegjerdet skal være utslippsfrie, altså med el-motor, kabel eller hydrogen/brenselcelle. Ved normal anleggsgjennomføring vil et slikt anlegg ifølge Bymiljøetaten ha følgende maskiner som kan gjøres elektriske:
Cirka to gravemaskiner i 18 måneder, byggtørke/tineanlegg og en hjullaster i ni måneder.
– Drømmen vår er at Norge skal begynne å eksportere gode klimaløsninger i stedet for olje. Og da må vi gå foran og stille sånne krav, sier byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG), til TU Bygg om forbildeprosjektet.
– I Oslo skal vi kutte 92.000 tonn fra bygg og anleggsbransjen. I Norge er utslipp fra bygg- og anleggsvirksomhet anslått til 848.000 tonn, og globalt er utslippene kjempestore. For at alle som vil skal bo i byer, må det hver uke bygges en by på 1,5 millioner mennesker globalt de neste 30 årene. Det er altså ikke bare i Oslo vi trenger å kutte utslippene, men hele verden, sier hun.
Flere pilotprosjekter i 2019
I løpet av de siste årene har en rekke byggeplasser i Oslo tatt i bruk fossilfrie maskiner, drevet av biodrivstoff, eksempelvis Lia Barnehage på Ellingsrud og det nylig oppstartede arbeidet med Frogner ishall.
Den utslippsfrie batteri- eller hydrogenelektriske teknologien har på sin side bare så vidt begynt å innta bygge- og anleggsmarkedet. Lettere elektriske anleggsmaskiner er etterhvert tatt i bruk, blant annet ved Renovasjonsetatens nye anlegg på Ryen. Men for å kunne gjøre hele bygge- og anleggsplasser utslippsfrie, må også de tyngre maskinene elektrifiseres. Først nå i vinter vil de første større utslippsfrie gravemaskinene overleveres til en fåtall investorer som har ønsket å være i forkant.
Studenter: Utviklet lavterskelsystem for å måle strømbruken i miljøgateprosjekt
En av disse investorene er Veidekke, som vil få den første av til nå fem planlagte norskproduserte 25 tonns Cat-graver fra Pon Equipments. Veidekke skal bygge Ruseløkka skole utslippsfritt fra januar, og skriver i en mail at de vil bruke maskinen på andre prosjekter som E6-utbyggingen ved Hamar og Vestli skole. Omsorgsbygg planlegger også å bygge Tyslevveien barnehage på Nordstrand utslippsfritt med sin snart ferdige Nasta-produserte 30 tonns graver med byggestart i løpet av neste år. NRC, som har investert i to Pon-maskiner, vil blant annet bruke disse til trikke-opprustningen i Storgata.
– Riktig tidspunkt for norsk næringsliv
Siden produksjonen av utslippsfrie gravemaskiner foreløpig er på pilotstadiet, vil anskaffelseskostnadene være høyere enn for konvensjonelle maskiner.
Det er satt av 104 millioner kroner over to år til oppgraderingen av Olav Vs gate.
Byråd for næring og eierskap, Kjetil Lund (AP), mener bransjeaktørene bør se muligheten til å gripe den utslippsfrie nisjen i markedet nå.
– Foreløpig har få andre enn Oslo og Norge arbeidet for å utvikle grønne anleggsmaskiner. Når klima, støy- og luftforurensningsutfordringer skal løses i andre byer i verden, kan norske erfaringer og teknologi for utslippsfrie anleggsmaskiner bli etterspurt, sier Lund.
TU Bygg skrev tidligere i høst at flere av entreprenørene som har investert i utslippsfrie gravemaskiner foreløpig opplever at dagens insentivordninger ikke er nok til å gi dem et konkurransefortrinn.
Her er de viktigste budsjett-nyhetene
Lund mener dette bildet er i rask endring.
– Nå er mange grønne løsninger ofte også de mest konkurransedyktige. Når man stiller krav om grønne løsninger, så skapes et marked der man får opp volum og blir bedre når man har gjort det noen ganger. Denne utviklingen er veldig viktig i klimapolitikken, og det er en fin arbeidsdeling mellom politikk og næringsliv at vi peker ut kursen, men overlater til næringslivet å finne de beste løsningene. Da spiller man på innovasjonskraften og entusiasmen som finnes i næringslivet og ikke mot den, sier han, og avslutter:
– Klimapolitikk kommer ikke til å gå over. Hvis du ikke får armene rundt disse løsningene nå, så kommer du ikke til å ha en rolle kommersielt om noen år. Skruene kommer bare til å strammes til fra politikken over hele verden.
Ikke diskutert i Europa
Vi tok en prat med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i forbindelse med hans møter med Europas miljø- og transportministerne i Østerrike i slutten av oktober. Der sto grønn transport og samferdsel og EUs felles miljøstrategi for perioden etter 2020 på dagsorden.
– Vi er helt i front når det gjelder nullutslippsløsninger for bil, buss, ferger og lasteskip, og vi jobber for at saker som klima, plastforurensning og kjemikalier fortsatt blir høyt prioritert av EU i årene framover, sier Elvestuen.
På møtene i EU har imidlertid ikke utslippsfri anleggsteknologi en del av ordskiftet.
– Det har ikke vært diskutert i denne sammenhengen. Vi er fortsatt tidlig i denne prosessen. Der vi er nå er at myndigheter lokalt og nasjonalt i Norge etterspør disse løsningene, og at merkostnadene ved investeringer i utslippsfri teknologi subsidieres av Enova, sier Elvestuen.
Betydelig usikkerhet rundt USAs grønne støttepakke
