En trebent høyspentmast på 38 meter er reist i det ville landskapet ved Kjerag i Rogaland. Den er spådd å bli en turistmagnet i fjellheimen.
Vi vil gjerne ha god strømtilførsel over hele landet, men det har også kommet heftig motstand fra folk som ikke vil ha stygge master i nabolaget. I dette terrenget er det industridesigner Eva Widenoja (53) fra Ski beveger seg.
I fjor gikk Widenoja Design til topps i Statsnetts konkurranse for master i tettbygde strøk. Vinneren har navnet «Strået» og er utformet i samarbeid med Efla rådgivende ingeniører.
Nå er det Statsnetts nye mast ved starten av stien til Kjerag som er i vinden. En virkelig selfiemast. Men den produktive industridesigneren har også tegnet hendige trafokiosker og produkter av gjenbruksstål.
Skulle bli arkitekt
En 3D-modell av Kjerag-masten står på hyllen bak kontorplassen Eva Widenoja har hjemme i underetasjen. Den har tre ben og rødfargede plattformer, som skal trekke oppmerksomheten vekk fra ledningene og alt det tekniske som må festes i toppen.
Mye av jobben skjer ved skjermen, men oftere og oftere finner designeren frem papir og go'blyanten og setter seg og tegner. Akkurat slik som hun gjorde da hun var liten.
Et av de første minnene Eva har fra det kreative livet stammer fra da hun var under fem år. Faren, Antti Widenoja, som kom fra Finland, hadde arkitektkontoret sitt i uthuset hjemme i Kviteseid i Telemark.
– Jeg satt der og tegnet med blyant ved eget bord. Pappa røkte pipe, og stemningen var rolig og koselig.
– Hva tegnet du?
– Hus, som pappa. Det var arkitekt jeg skulle bli.
Litt senere flyttet familien til Seljord, og faren fikk eget kontor.
Omveltningen kom brått. Antti Widenoja døde da datteren var 13 år. Dermed brast planen om at de to skulle jobbe og drømme sammen.
Ordet industridesigner dukket opp i tiden på videregående.
– I dette yrket møttes det tekniske og det kunstneriske, så jeg tenkte at det kunne være noe for meg, sier Eva Widenoja. Veien gikk derfor til Statens kunst- og håndverksskole.
- Effektuttaket i elnettet øker raskere enn energibruken: Her er løsningene som kan forhindre masseutfall
Strømmen skal fram
Industridesigneren rister på hodet når noen hevder at hun er hektet på høyspentmaster.
.png){kind=logo}
– Nei, men vil vi ha ren vannkraft, må strømmen frem, og når det er snakk om infrastruktur, må vi også tenke på utformingen. Akkurat som når vi bygger veier og jernbane.
Diskusjonene gikk også da faren hadde ingeniørbesøk på 70-tallet og det var snakk om de store kraftutbyggingene. Hvordan skulle de få de svære greiene til å passe inn i terrenget?
Masten i Kjerag har en helt ny design, som tar utgangspunkt i visuelle analyser utført for Statnett. Det vil bli bygget bare en av dette slaget.
Et viktig spørsmål når det skal bygges nye master er om uttrykket skal dempes eller fremheves? Ved Hjørundfjorden finnes smekre master som Eva har designet i samarbeid med Efla. Her er tanken at de skal forsvinne mest mulig i terrenget.
Når det gjelder flaggskipet nær Lysefjorden, er utgangspunktet et annet. Industridesigneren var først ute på befaring.
– Formen måtte tilpasses et voldsomt og vilt landskap, som er flott i seg selv, og vi kunne ikke lage noen snille greier, forklarer Eva Widenoja. De tre stolpene med knekk gir fri sikt til landskapet. Masten står godt synlig og ville vært umulig å kamuflere.
- Kraftlinje til 5,5 milliarder: - Som å bygge firefeltsvei og bare åpne det ene feltet
Ros fra Statnett
– Eva Widenoja har gjennom flere år engasjert seg i kraftprosjekter både som designer og en tydelig stemme for integrering av estetiske parametre i kraftbransjen. Hennes grundige gjennomgang av grunnlagsmaterialet, og evnen til å samarbeide på tvers av fagfelt, har vært lagt til grunn da hun ble valgt, sier Håvard Bertling, som er prosjektleder i Statnett.
Han fremhever at Widenoja utfordrer bransjens relativt konservative vektlegging av design, samtidig som hun respekterer håndverket som gammel ingeniørkunst representerer.
Fra Statsnetts side er det den funksjonelle siden som alltid vil ha størst vekt. En høyspentmast skal kunne ta opp store krefter, og den skal kunne driftes og vedlikeholdes sikkert og rasjonelt.
- I dag er det ikke lov å bruke solcellepanel dersom strømmen går: Dette anlegget løser problemet
Stålverk
De store mastene får gjerne oppmerksomhet, og de små transformatorkioskene har fått ros for å gli inn i terrenget. Men arbeidsdagene til Eva Widenoja består også av mye annet.
Hun er kvinnen bak veilederen «Landskapstilpasset mastedesign» til Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Loven ble også endret for å ta hensyn til utformingen av master.
Et annet prosjekt er for Norsk Stålforbund. Der er oppgaven å finne ut hvordan konstruksjonsstål kan brukes om igjen på en fornuftig og miljøvennlig måte.
– Frem til nå har det ofte vært smeltet om igjen, men vi vil spare store CO2-utslipp ved å bruke stålet som det er. To store haller med stålkonstruksjon skal rives i Drammen, og her blir det sett på mulighetene for gjenbruk. Jeg tror jeg kan bruke faget i en større sammenheng, både forretningsmessig og for å gjøre verden litt bedre, sier Eva Widenoja.
- «Strå» vant designkonkurranse: Slik kan Statnetts master se ut i fremtiden
