ABB er nå i ferd med å utrede bygging av en kraftkabel mellom Finnmark og Svalbard, som samtidig skal kunne forsyne Johan Castberg og andre fremtidige oljefelter i Barentshavet med kraft.
Miniutredningen gjør de for egen regning for å kunne informere om mulighetene for en slik kabel, etter at Frps fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen, Øyvind Korsberg, lanserte ideen om en Svalbardkabel i Svalbardposten i mars.
Kabelen kan gjøre Svalbard i stand til å fase ut Norges eneste kullkraftverk, i Longyearbyen, som har en makskapasitet på maks 28 MW og som forsyner øya med strøm og fjernvarme.
50 MW
Når man bygger en kabeloverføring, er den siste ekstra megawatten med kapasitet relativt billig sammenlignet med ledningens totalkostnad. Derfor kan det være lurt å heller bygge systemet litt for stort enn for lite.
Avdelingsleder Tor-Eivind Moen i ABB anslår at kabelen kan få en kapasitet på 50 MW. Da vil man ha kapasitet til å levere strøm til cruiseskip i kai og til batteriferger for sightseeing.
– Vi synes dette er veldig spennende, sier Moen til Teknisk Ukeblad.
Han ser for seg at man kan trekke tykke kabler opp til området der Johan Castberg og andre mulige oljefelt bygges ut, og at man fører en tynnere kabel videre til Svalbard.
- Japanerne skriker etter ren energi: Nå vil de hente den fra Finnmark
Store avstander
Johan Castberg ligger 230 kilometer fra Hammerfest. Den totale avstanden mellom Hammerfest og Longyearbyen er nesten 900 kilometer.
Bjørnøya ligger også midt i ruta for en eventuell kabel. Om det er bruk for strøm der, kunne man vurdere å legge kabelen innom der også. Men Moen understreker at dette i tilfelle vil være en politisk avgjørelse.
Tidsaspektet vil imidlertid være avgjørende for påkobling av Johan Castberg på en eventuell Svalbard-kabel.
– Castberg og andre oljeprosjekter lever jo litt sitt eget liv. De enkelte prosjektene tenker på seg, oljeselskapene tenker på seg og sine planer, og vi må forholde oss til det. Men hvis alle skulle tenke på seg selv alltid, går det jo ikke. Det er derfor man har politikere som skal finne løsninger som er optimale for samfunnet.
– Når oljeselskapene begynner å bli seriøse med sine beslutninger, har de vanligvis veldig stor grad av frihet. Da er det bedriftsøkonomi og ikke sosialøkonomi som legges til grunn. Men når du tenker framover må man prøve å gjøre seg noen tanker om hva som er smart, sier Moen.
– Tror du det er mulig å legge til rette for normal framdrift for Castberg-prosjektet og kombinere det med byggingen av en kabel til Svalbard?
– Per i dag virker det vanskelig ut fra tidsaspekt og utfordring med å enes om en kostfordelingsmodell. Men tanken og visjonen er god, og dersom myndighetene virkelig kaster seg rundt og vil det nok, så er det fremdeles mulig å få til ut i fra både fra et teknisk og tidsmessig perspektiv, sier Moen.
- Norges første moderne «offgrid»-hus: Her bor de helt avkoblet fra både strømnett, vann og avløp
Staten betaler
– Hvem skulle i tilfelle ta kostnaden?
– Det blir vel staten uansett. De er hovedeier av Statoil, i Castberg-lisensen og for avskrivning av prosjektinvesteringer. Det samme kan man si om Svalbard og Statnett. Utfordringen er vel hvordan kostnadene fordeles mellom de ulike «statsselskaper» og hvordan en enighet om dette kan oppnås. Det blir trolig vanskelig, sier Moen.
Han understreker at byggingen av kabelen helt klart vil være teknisk mulig.
– Men mange vil nok mene at det er veldig fordyrende, og det vil bli et spørsmål om hvordan kostnadene skal fordeles. Det er der det blir veldig vanskelig. Fra et overordnet synspunkt er det imidlertid veldig fornuftig å samordne det. Det er når du kommer til detaljene at det blir vanskelig. Hva er rettferdig, og hva er forstyrrelse for framdriften. Dette må vi se på med respekt, og jeg tror det prosjektet vil gå sin gang. Men det er viktig at noen begynner å tenke på de nye feltene i området. En plan begynner jo med at noen begynner å tenke ut en visjon om hva som er mulig å gjennomføre, sier Moen.
Han oppfordrer derfor Stortingets energikomité eller andre til å få satt i gang en mulighetsstudie for å bygge en kraftkabel fra fastlandet til Svalbard i forbindelse med at Stortinget behandler Svalbardmeldingen.
Ingen pris
Moen vil ikke gi noe anslag på pris.
– Vi jobber med å få en ide om det selv nå. Den riktige fremgangsmåten for å få noen tall på bordet for ekstern bruk, er via en mulighetsstudie hvor man enes om rammebetingelsene for løsningen man skal prise opp, sier Moen.
Han påpeker at kraft fra land har svært høye investeringskostnader, men samtidig veldig lave driftskostnader.
– Spørsmålet da blir hvilken rente man skal legge til grunn. Det er imidlertid like viktig å vite hva alternativene koster. Hva koster det for eksempel å holde Store norske i kunstig åndedrett? Det aner meg at det ikke er billig. Og hva er miljøkostnaden og renommékostnaden ved kullgruven og kullkraftverket på Svalbard? Som nasjon forsøker vi å ha et godt miljøimage, og så har vi kullkraftverk i det høye nord. Hva er kostnaden på det, spør Moen.
Han påpeker også at det er relativt lite vind på øya, slik at vindkraft ikke blir optimalt. Solkraft blir også vanskelig på grunn av den lange mørketida.
– Når man tar alt dette i betraktning, tror jeg faktisk strøm fra land kan komme godt ut. Om man skal drive oljeutvinning i det høye nord uten å øke utslippene, må man ha et Barentsgrid, sier Moen.
Private aktører
Han ser for seg at en kabel kan eies av private aktører, slik Stortinget nå igjen kommer til å åpne for etter at Statnetts monopol på utenlandskabler nå fjernes.
– Mange aktører er interessert i å eie en slik kabel som kan gi langsiktige inntekter, sier Moen.
Han viser til at kabelen blir veldig lang og vil få relativt liten effekt.
– Jeg tror vi må se på en høyere spenning enn det vi pleier å gjøre på oljeprosjekter, sier han.
Når det snakkes om mulig elektrifisering av oljevirksomheten i nord, trekker oljeindustrien ofte fram at strømnettet i landsdelen er svakt.
Dette er imidlertid Statnett nå i ferd med å rette på. De har lovet å være fleksible og ha linjen mellom Skaidi og Hammerfest klar i tide til et eventuelt økning i forbruket.
Moen understreker at det må være en form for backup til kabelen om den blir skadet. Det kan gjøres ved dieselaggregat på øya, eller ved å ha redundans i strøm fra land-konseptet.
Slik redundans kan bygges ved å legge to ledninger som kan bruke sjøen som returleder om en av ledningene faller ut av drift.
Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold
Frp positiv til kraft fra land
Øyvind Korsberg sier energiforholdene på Svalbard er nøkkelen for å utvikle samfunnet og næringslivet der videre.
– Jeg synes ABBs planer for en kabel ser veldig interessante ut, så interessante at her bør man kanskje utrede muligheten. Sett sammen med en mulig fremtidig elektrifisering av olje- og gassfelt i den delen av Barentshavet som naturlig tilhører Svalbard, synes jeg det er interessant. Det kommer nok vi i Frp til å berøre når vi skal behandle Stortingsmeldingen om Svalbard til høsten. For kullkraftverket der har en begrenset levetid, sier Korsberg.
– Ser du for deg å koble på oljefelter enda lenger nord enn Castberg på en eventuell kabel?
– Jeg skal være forsiktig med å analysere mulighetene for det. Men ifølge ABB er det en kontinentalsokkel som er ganske enkel å forsere. Man har ikke de brå dypene og bunnen er rimelig flat. Men dette er jeg ikke ekspert på. En studie ville kartlegge alle muligheter og utfordringer en kabel ville stå overfor, sier Korsberg.
- Statoil skal investere i 15-25 grønne teknologier: Dette ser de etter
Ukjent for Statoil
– Vil det være aktuelt å stoppe opp Castberg-prosjektet for å vente til den får en kabel og koble seg til?
– Nei, det prosjektet ruller og går. Men det er forhåpentligvis snakk om flere nye olje- og gassfelt i fremtiden, det er det som er vårt utgangspunkt, sier Korsberg.
Pressetalsmann Ole Anders Skauby i Statoil sier selskapet ikke er kjent med ABBs initiativ og at det derfor ikke vil være naturlig å kommentere saken.
– Ønsker dere å få mer informasjon om saken?
– Det får eventuelt være i en direkte kontakt mellom selskapene og ikke noe vi kommenterer i media, sier Skauby til Teknisk Ukeblad.
- Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Halverte strømregningen
Bellona vil ha kabel
Seniorrådgiver for energi- og industrispørsmål i miljøstiftelsen Bellona, Runa Haug Khoury, er også positiv til ideen. Hun er kritisk til at Svalbardmeldingen knapt omhandler hvordan Svalbard skal forsynes med strøm i fremtiden, når kulldriften opphører.
Hun ser for seg Svalbard som et fremtidslaboratorium for fornybar energi, og sier solcellepaneler vil fungere godt og produsere hele døgnet om sommeren.
Khoury påpeker også at Nord-Norge har et overskudd på fornybar kraft og at kraftprisen er svært lav.
– Når Stortinget behandler Svalbardmeldingen må de kreve en utredning av fastlandskabel og lokal fornybarproduksjon på Svalbard, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Hun er positiv til ABBs utredning av det tekniske caset for landstrøm til Svalbard, men mener dette bør ses helt adskilt fra eventuell oljevirksomhet i Barentshavet. Bellona er nemlig imot at det utvikles petroleumsfelter i Arktis.
Hun viser dessuten til at det er stor usikkerhet rundt tidsplanene og kostnadsbildet for petroleumsutbygging i Barentshavet. Hun viser til at det går ti år mellom hver Svalbardmelding, og at noe må gjøres nå.
– Svalbard vil måtte importere kull før den tid om ikke noe skjer. Det vil være pinlig, sier hun.
SV vil ha utredning
Heikki Holmås, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité for SV, er også positiv til forslaget.
- Det er uakseptabelt dersom Johan Castberg-feltet bygges ut uten en nullutslippsløsning som elektrifisering. Det hadde vært veldig bra dersom man fikk på plass et bredt flertall på Storinget for å få gjennomført en utredning av hvordan energiforsyningen på Svalbard kan bli utslippsfri. Da er en kabelløsning et naturlig alternativ å utrede, sier han til Teknisk Ukeblad.
- Hvem bør betale for utredningen?
- Staten bør ta ansvar for at Svalbard utredes, Johan Castberg må og skal oljeselskapet utrede, men staten kan legge føringer for utredningen, sier Holmås.
