Statens vegvesen har vært med på å utvikle en kum som lekker som en sil.
– Det er en av mange overvannsløsninger som vil bidra til å rense overvannet bedre enn dagens sandfang, sier Geir Sogge Johnsen i Basal, som sammen med Loe rørprodukter er de to andre samarbeidspartnerne i prosjektet.
I kampen mot miljøgifter og mikroplast, som ender i våre fjorder og havneområder, er sandfangene ofte det eneste rensetrinnet for forurenset veivann.
– Et sandfang renser egentlig veldig bra, undersøkelser har vist at opptil 50 prosent av tungmetallene kan holdes tilbake i et sandfang, men hvis intensjonen er å rense overvannet, så bør man tenke større, mener Johnsen.
- Overvann fra veier: Den største kilden til miljøgifter i byvassdrag
– Ingen stiller krav
– Problemet er at ingen i dag stiller krav til bedre løsninger og det finnes heller ingen dimensjoneringskriterier for hvordan slike anlegg skal utformes. Heldigvis har det kommet noe bedre retningslinjer i den oppdaterte Håndbok N200 som nå foreslår trinn 1 løsning (sedimentering) og trinn 2 løsning (løste forurensningsstoffer).
Det finnes mange løsninger som kan ettermonteres i eksisterende sandfang for å øke tilbakeholdelsen av forurensningsstoffer. Eksempler her er ulike typer filter og membraner.
– Problemet er at dette er løsninger som krever lav vanngjennomstrømming. Samtidig som de er ømfintlige for gjentetting, og dermed vil vedlikeholdsbehovet øke betraktelig. Basert på dagens tømmehyppighet er derfor slike løsninger lite relevante, sier Johnsen, som er klar på at regelmessig tømming er det viktigste tiltaket for å holde tilbake forurensningsstoffer fra overvannet ved eksisterende sandfang.
Utvikler Permakum
På nye anlegg er det enklere å forbedre renseeffekten. Nå er Basal i ferd med å teste ut en ny kum, som har fått navnet Permakum.
– Vi har støpt en kum, som lekker som en sil. Den har et permeabelt lag som gjør at overvannet slippes ut av kummen og tilbakeføres lokalt. Det permeable laget er plassert et stykke over kumbunnen slik at sand og sedimenter gis mulighet til å holdes tilbake før overvannet sendes ut til infiltrasjon, sier Johnsen.
Fordelen sammenlignet med vanlig sandfang er at vannstanden i kummen er lavere enn utløpet, slik at overvannet i utgangspunktet tas hånd om lokalt istedenfor at det samles opp og går til kommunalt nett/resipient, i tillegg til at sandfanget får et større fordrøyningsvolum.
– Jeg håper neste trinn blir å lage en perma kumring som kan skjøtes på standard kumringer, men det får markedet og etterspørselen avgjøre, sier Johnsen.
Han forteller at det hele startet med en forespørsel fra Statens vegvesen som ønsket seg mer fordrøyende kummer.
– Ved å slippe vannet ut av kummen får vi en større fordrøyende effekt i sandfanget. Mer av partiklene blir holdt tilbake og tilførselen av forurenset overvann til kommunalt nett/resipient blir sterkt redusert.
20 liter vann i sekundet
Forsøk som Basal har gjort viser at dette permeable laget i kummen kan infiltrere 20 liter vann i sekundet per kvadratmeter areal.
.png){kind=logo}
– Den store fordelen er at vannivået normalt vil være lavt, slik at man har et mye større volum å fordrøye på i dette sandfanget. Lokal infiltrasjon vil også hindre påslipp til kommunalt nett og lokale vannresipienter, sier Johnsen.
Det permeable laget vil tettes over tid, men erfaring fra Danmark, hvor man har brukt kummene i sju år, viser at permeabiliteten gjenåpnes ved høytrykksspyling, og at man får tilnærmet opprinnelig infiltrasjonsevne.
– Dette er en løsning vi svært gjerne vil teste ut og få erfaring med her til lands sammen med byggherrer, kommuner og vegeiere, sier Johnsen.
- Norske veier: Er ikke bygd for ekstrem nedbør
Jobber med flere løsninger
Basal har ennå ikke begynt å selge Permakum som et vanlig produkt.
– Vi har kun gjort forsøk, og jobber videre med industrialisering av konseptet. Det er flere andre løsninger som vi etter hvert vil komme med.
Basal har siden 2011 forsøkt å få bygget et kompakt renseanlegg sammen med Statens vegvesen. Målet med anlegget er å gjøre målinger, og basert på disse lage dimensjoneringskriterier for bransjen.
– Dessverre har vi ennå ikke fått dette testanlegget. Fram til nå har fordrøyning vært hovedtema, ikke partikkeltilbakeholdelse. Men vi ser at dette er i ferd med å endre seg, sier Johnsen.
